Ermer er de sylinderforma delene av et plagg som dekker armene. Bildet viser en mann i ei trøye eller langerma T-skjorte med raglanermer. De dekker hele skulderpartiet og er sydd til for- og bakstykket på plagget uten ermehull.
Et erme[1] eller en erm[2], ofte også kalt arm,[3] er den delen av et klesplagg som omslutter hele eller deler av en arm. Ermer kan være på gensere, skjorter, kjoler, jakker og mange andre plagg som dekker overkroppen.
Lengden, vidden og fasongen til ermer, og måten de eventuelt blir sydd til ermehullet på, varierer stort med moten.
Ermer kan være lange eller korte, vide og luftige eller ettersittende og trange. De kan stå glatt eller ha innsnitt, rynker eller kiler og legg. Istedenfor isydde ermer kan en lage dem ved å klippe til for- og bakstykket i en enkel fasong med liv og ermer i ett og så sy tøystykkene sammen som for- og bakstykke. Raglanermer dekker hele skulderpartiet og blir sydd til for- og bakstykket på plagget uten ermehull.[4]
Ermer kan bli avslutta nederst med for eksempel vanlig fald, oppslag (tilbakebretta ende),[5] linning (folda, forsterka kant omkring åpninga) eller mansjetter (brei, glatt linning eller krage omkring handleddet),[6] eventuelt med splitt[7] og knapper.
På strikkeplagg blir ermene sydd eller strikka til bolen (delen rundt overkroppen).[8][9]
en amerikansk todelt second-day dress, kjolen som tradisjonelt ble båret dagen etter et bryllup, fra ca. 1895, med «skinkeermer», det vil si puffermer med ekstra stor vidde opp mot skuldra.
Opprulla eller oppbretta skjorteermer er vanlig når noen skal arbeide fysisk og ikke vil slite på eller skitne til plagget,[3] eller når noen vil lufte seg og virke avslappa.[10][11] Plakaten We can do it!, produsert av Westinghouse Electric og War Production Co-ordinating Committee ca. 1942, viser Rosie the Riveter, en propgandafigur for kvinnearbeiderne i den amerikanske industrien under andre verdenskrig.
Houppelande, fransk-burgundisk overklassekjortel i gotikken, der hengeermer og slep har kant dekorert med tunger eller fliker.
Bokillustrasjon: Nederlandsk kunstner ca. 1415
Albuerme
Ballongerme
Engageanterme er undererme med rader av påsydde blonder
Flaggermuserme er klipt i ett sammen med resten av plagget og henger vid i en slags vingeform
Halverme går litt nedafor albuen
Hengeerme henger åpen vid ned fra albuen
Hofferme
Kimonoerme blir klipt til i ett med den øvre delen av plagget som på en tradisjonell kimono[12][13]
Overtrekkserme er et løst erme som kan trekkes over et annet for å beskytte plagget mot slitasje og søl
Pagodeerme har traktformede volanger (kappeforma pynt) [14]
Polkaerme smalner ned mot handleddet
Poseerme
Pufferme har utposninger med rynker over og under[15][16]
Raglanerme er et langt eller kort erme som skrår innover i rette linjer opp mot halskanten på plagget og blir sydd fast uten ermehull. Ermesnittet blir ofte brukt på fritids- eller sportsplagg Det er oppkalt etter raglanfrakken med kileforma skulderstykke som smalner mot kragen, et plagg som igjen har navn etter lord Raglan (FitzRoy Somerset, 1st Baron Raglan, 1788–1855)[17]
Skinkeerme kalles «lammelår» på fransk (gigot) og engelsk (leg-of-mutton sleeve)
