Elias Corneliussen
Fra overtakelsesseremonien for KNM «Uredd» 7. desember 1941. Kontreadmiral Elias Corneliussen (til høyre) inspiserer besetningen.
Født		3. aug. 1881[1] Oslo
Død		6. apr. 1951 (69 år) Tønsberg
Beskjeftigelse		Offiser
Embete		Forsvarssjefen (1946–1946) Sjef for Marinen (1941–1946)
Far		Andreas Martin Corneliussen
Søsken		Ragnar Corneliussen
Barn		Chris Bruusgaard Anders Ree Corneliussen
Nasjonalitet		Norge
Utmerkelser		Kommandørridder av Order of the Bath Kommandør med stjerne av St. Olavs Orden Kommandør av Æreslegionen
Våpenart		Sjøforsvaret
Militær grad		Kontreadmiral
Deltok i		Andre verdenskrig

Elias Corneliussen (født 3. august 1881 i Oslo, død 5. april 1951) var en norsk kontreadmiral og forsvarssjef fra januar 1946 til 30. april 1946.

Under andre verdenskrig var han sjef for den Kongelige Norske Marine i London. Den 13. mai 1945 kom han tilbake til Oslo om bord på den britiske krysseren HMS «Devonshire». Om bord var også kronprins Olav.^[2] Kronprins Olav skulle egentlig ha blitt overført til KNM «Arendal» ved passering av Horten, men på grunn av fare for angrep fra gjenværende tyskere ble det bestemt at kronprinsen skulle forbli om bord på HMS «Devonshire».

Elias Corneliussen var sønn av skolemannen Andreas Martin Corneliussen^[3] (1852–1916) og Clara Thinn (1856–1936). Hans oldefar på farssiden var stortingsrepresentant Anders Corneliussen. Corneliussen ble gift med Dagny H. Ree i 1908.

• 1902 offiser
• 1914 kaptein
• 1934 kommandørkaptein
• 1937 kommandør og sjef for admiralstaben
• 1941 kontreadmiral og sjef for Marinen
• 1945-46 Sjef for Sjøforsvaret
• 1. januar 1946–30. april 1946 fungerende forsvarssjef^[4]

Utmerkelser St. Olavs Orden kommandør med stjerne Order of the Bath kommandør Æreslegionen kommandør

Corneliussen var kommandør med stjerne av St. Olavs Orden, kommandør av den britiske Order of the Bath og den franske Æreslegionen.^[5]

• Om Elias Corneliussen, fra Norsk biografisk leksikon