Formel
Droop kvote =
- Antall gyldige stemmer er antallet korrekt utfylte stemmer avgitt ved et valg.
- Antall seter er antall posisjoner som skal fylles i valget.
Det er bare heltallsdelen som brukes, så eventuelle desimaler rundes aldri av oppover.
Droop kvote, eller Droops forholdstall, er en formel som brukes til å finne antall stemmer som trengs ved noen typer forholdstallsvalg, blant annet sammen med single transferable vote (STV) eller sammen med største brøks metode i et proporsjonalt system med listevalg. Droop kvoten er den mest brukte kvoten i land som bruker single transferable vote.
Droop kvoten er oppkalt etter Henry Richmond Droop (1831–1884) som lanserte den i 1868 som erstatning for den tidligere Hare kvoten.
Droop kvote =
Det er bare heltallsdelen som brukes, så eventuelle desimaler rundes aldri av oppover.
I et valg kan 3 kandidater kjemper om 2 seter: Kåre, Gro, Kjell Magne. Det er 102 velgere, der 2 stemmer er ugyldige.
|
60 stemmer
|
14 stemmer
|
26 stemmer
|
Det er 100 stemmer og 2 seter, så Droop kvoten blir:
Heltallsdelen er 34, dermed er Droop kvoten 34.
I første opptellingsrunde er preferansene de følgende:
Kåre har over 34 stemmer og når kvoten. Han velges direkte, og har 26 overflødige stemmer som overføres til Gro. I andre opptellingsrunde blir det som følger:
Gro når kvoten og erklæres som vinner av det siste mandatet.
Droop kvote er mindre enn Hare kvote, og flere kandidater når derfor kvoten, noe som gir færre opptellingsrunder. Droop kvote er litt mindre proporsjonal enn Hare kvote, avhengig av størrelsen på valgkretsen, og favoriserer store partier mer enn med Hare kvote.[1] De samme stemmetallene og bruk av Hare kvote gjør at Kjell Magne blir valgt, mens med Droop favoriserer den store mengden som stemte på Kåre og Gro, og gjør at Gro blir valgt. I valg med bare èn kandidat (instant-runoff voting) kan Droop kvoten brukes, og vil gi en kvote på 50 % av stemmene pluss èn.
