Claus Neergaard | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 18. juli 1911[1]![]() Kristiansund[1] | ||
Død | 22. des. 1990[2]![]() Kristiansund[2] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, advokat ![]() | ||
Parti | Arbeiderpartiet | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Stortingsrepresentant | |||
1. oktober 1961–30. september 1965 | |||
Valgkrets | Møre og Romsdal |
Claus Marius Neergaard (1911–1990) var en norsk politiker (Ap) og advokat. Han var stortingsrepresentant for Møre og Romsdal i perioden 1961–1965.
Han vokste opp i Kristiansund, der familien drev butikk. Han gikk handelsskole og utdannet seg så til jurist og åpnet advokatforretning i hjembyen.[3][4][5]
Fra 1946 til 1966 var han kontorsjef og bestyrer ved Husbankens filial for Nordmøre og Romsdal i Kristiansund.[3][4][5] Filialen spilte en viktig rolle i gjenreisningen av den totalskadde byen etter krigen (se Gjenreisningsbyen Kristiansund).[6]
Neergaard begynte å engasjere seg politisk i studiedagene. Han var formann i Kristiansund arbeiderparti fra 1953 til 1963 og styreformann i arbeiderpartiorganet Tidens Krav fra 1954 til 1974, da avisen ble den største på Nordmøre.[5]
Han var en varm fortaler for en fastlandsforbindelse, som ble Krifast-prosjektet, og ble en samferdselspolitiker å regne med på kommune- og fylkesnivå.[3][5][7]
Neergaard ble valgt inn på Stortinget ved stortingsvalget i 1961, som Arbeiderpartiets fjerdekandidat i Møre og Romsdal.[8] Han ble sekretær i Stortingets protokollkomité og fremmet flere forslag knyttet til samferdselsforholdene på Nordvestlandet.[3] Han var ønsket å fortsette av sitt eget partilag,[9] men ble, overraskende for mange, ikke renominert av fylkespartiet i 1965.[10][11]
I 1965, etter at han ikke ble renominert til Stortinget, ble han ansatt som direktør i Studieselskapet for Nordmøres næringsliv.[5][11] Han satt som direktør frem til 1973, da selskapet også ble besluttet nedlagt.[3][12]