Bygdebok er en betegnelse som brukes om bokutgivelser som beskriver én eller flere bygders historie og befolkning. Norske bygdebøker har som regel blitt utgitt i regi av eller i samarbeid med kommunen.[1]
Slike lokalhistoriske bøker begynte å utkomme i Norge fra ca. 1910, men man kan spore fenomenets røtter tilbake til opplysningstidens topografiske litteratur.
Bygdeboka kan deles inn i tre hovedkategorier, og mange bygdebokverk inneholder bind med flere av typene:
- allmenn bygde- og kulturhistorie;
- emnedelt bygdehistorie med kapitler om byggeskikk, geologi, målføre, skole, kirkebygg på stedet, og lignende;
- gårds- og slektshistorie, der bygda skildres med utgangspunkt i grunneiendommene. For hver gård opplyses det om navn, eiendomsskyld, driftsstatistikk, skifter etter dødsbo, oppdeling og eier- eller brukerskifter. I tillegg gis det ofte, med noe variasjon, opplysninger om innbyggerne i arkivhistorisk tid (fra 15-/1600-tallet) familievis ut fra eiendommens eier eller bruker. Som regel følger en meget kortfattet fremstilling av de enkelte personers livsløp. Det er vanlig å angi leveår, vielsesår, ektefeller og eventuelt utflyttingssted. De eldste bygdebøkene registrerte bare brukerne av selveiende gårder, mens nyere bygdebøker beskriver hele familier og også husmenn, leietakere og eiendomsløse.[1]