Befal (fra befalingsmann[1]) er en person som utøver et lederskap i en hierarkisk og ofte uniformert organisasjon, for eksempel militært befal eller politibefal. Stilling som befal – befalsgrad – påvises ofte gjennom gradsbetegnelser på uniformen. Begrepet befal har også vært anvendt i overført betydning som en betegnelse på arbeidsledere innen skogbruket (skogsbefal) og jordbruket (jordbruksbefal).
Befal (fra nedertysk, befaling, påbud) var i det norske Forsvaret en fellesbetegnelse på offiserer og underoffiserer, innført ved hærordningen av 1927. Befal i Hæren og Luftforsvaret var alle soldater eller offiserer fra sersjant til general, og i Sjøforsvaret fra kvartermester til admiral. Fra og med fenriks grad regnes befalingsmenn som offiserer.
Befal kunne deles inn i følgende kategorier:
Forsvarssjef general Harald Sunde foreslo at halvparten av alt befal skulle være avdelingsbefal. De skulle døpes om til spesialistbefal og være klare til innsats i internasjonale operasjoner.
Med innføringen av militærordningen i 2016 ble militært tilsatte inndelt i to hovedkategorier: offiserskorpset bestående av personell med krigsskoleutdannelse eller akademisk utdannelse og kvalifiseringskurs; og spesialistkorpset bestående av personell med befalsutdannelse og/eller viktig akademisk kompetanse eller realkompetanse.[2]
Hæren | Sjøforsvaret | Luftforsvaret | |
---|---|---|---|
OR 9 | Sersjantmajor | Flaggmester | Sersjantmajor |
OR 8 | Kommandérsersjant | Orlogsmester | Kommandérsersjant |
OR 7 | Stabssersjant | Flotiljemester | Stabssersjant |
OR 6 | Oversersjant | Skvadronmester | Oversersjant |
OR 5 | Sersjant klasse 1 | Senior kvartermester | Vingsersjant |
Sersjant | Kvartermester | Sersjant |