| Antonio Bertali | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | mars 1605[1] Verona | ||
| Død | 17. apr. 1669[2][3][4] Wien | ||
| Beskjeftigelse | Komponist | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
| Periode | Barokkmusikk | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Opera | ||
| Instrument | Fiolin | ||
Antonio Bertali (1605–1669) var en italiensk-østerriksk komponist og fiolinist.
Bertali studerte til den katolske kirkes lavere ordinasjoner ved akolyttskolen i Verona. Den musikalske utdannelsen fikk han av domkapellmester Stefano Bernardi og av en fiolinist ved navn Francesco Lauro.
Bertali spilte i Veronas Accademie Filarmonica allerede fra han var 15 år og fikk fast ansettelse fra begynnelsen 1624. April samme år gikk han inn i keiserens hoffkapell i Wien. I 1649 etterfulgte han Giovanni Valentini som kapellmester ved hoffet.
Bertali komponerte operaer, oratorier og instrumentalmusikk i norditaliensk stil og bidro sterkt til å etablere den italienske opera seria-tradisjonen i Wien.
Omtrent halvparten av Bertalis omfangsrike produksjon er tapt. I Wiener Hofbibliothek og biblioteket i Stift Kremsmünster oppbevares en mengde autografer og kopier ført i pennen av Bertalis samtidige Pavel Josef Vejvanovský.
Vokal
Opera
Instrumental
Såvel som utallige andre sonater og suiter a 3, 4, 5, 6.