Anna Karina | |||
---|---|---|---|
Født | Hanne Karin Bayer 22. sep. 1940[1][2][3][4] Frederiksberg (Danmark)[5][6] | ||
Død | 14. des. 2019[7][8][9][3] (79 år) Paris[10] 14. arrondissement (Frankrike, Paris)[6] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, filmregissør, romanforfatter, manusforfatter, modell, teaterskuespiller, filmskuespiller, skribent, skuespiller, regissør | ||
Ektefelle | Daniel Duval (1978–1981) Dennis Berry (1982–2019) Jean-Luc Godard (1961–1968)[11][12] Pierre Fabre (1968–1974) | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Danmark Frankrike | ||
Gravlagt | Père Lachaise[13] Grave of Karina | ||
Utmerkelser | Æres-Bodil (2016)[14] Sølvbjørnen for beste skuespillerinne (1961) Ridder av Æreslegionen (2017)[15] Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1996)[16] | ||
Aktive år | 1959–2019 | ||
IMDb | IMDb | ||
Anna Karina (født Hanne Karen Bayer 22. september 1940 i København,[17] død 14. desember 2019 i Paris[18][19]) var en danskfødt skuespiller, regissør og manuskriptforfatter som tilbrakte det meste av sitt voksne liv i Frankrike.
Hanne Karin Bayer forlot Danmark i 1958, da hun var 17 år gammel, etter å ha sunget i kabareter i København og medvirket i en kortfilm, for å prøve lykken som skuespiller i Frankrike og slippe bort fra familieproblemer.[20] Hun befant seg snart alene i Paris uten særlig mange penger, inntil hun gikk inn på café Les Deux Magots i Saint-Germain-des-Prés, som i 1950-årene var et kunstnerisk og intellektuelt sentrum. Her traff hun Catherine Harlé, en kvinne fra et reklamebyrå, som tilbød henne å bli modell. Det ble innledningen til en kort, men suksessrik karriere med arbeide for blant annet Elle, hvor hun møtte Coco Chanel, som oppfordret henne til å skifte navn til det franskklingende Anna Karina.[21]
Hun ble kjent som filmregissøren Jean-Luc Godards muse i filmer som Den lille soldat (1960), En kvinne er en kvinne (1961), Å leve sitt eget liv (1962) og Alphaville (1965). Siden deltok hun i en rekke filmproduksjoner med regissørene Agnès Varda, Roger Vadim, Valerio Zurlini, Volker Schlöndorff, George Cukor og Rainer Werner Fassbinder m.fl.
I 1967 skrev Serge Gainsbourg filmmusikalen Anna til henne, hvor hun spiller mot Jean-Claude Brialy og synger de store hits «Sous le soleil exactement» og «Ne dis rien».[22] Siden spilte hun inn platen Une histoire d'amour med sangeren Philippe Katerine, og i 2005 utkom Chansons de films – en samling filmsanger.[23]