Sofija Gubajdulina | |||
| |||
Fødd | 24. oktober 1931 (92 år) | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Tsjistopol | ||
Fødenamn | russisk София Асгатовна Губайдулина, tatarisk Sofia Äsğät qızı Ğöbäydullina | ||
Opphav | Sovjetunionen, Russland | ||
Sjanger | klassisk musikk | ||
Instrument | piano | ||
Plateselskap | Deutsche Grammophon | ||
Verka som | komponist, filmmusikkomponist, klassisk pianist | ||
Prisar | Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste, Großes Verdienstkreuz mit Stern des Verdienstordens der Bundesrepublik Deutschland, Bach-Preis der Freien und Hansestadt Hamburg, Alexander Men-prisen, Praemium Imperiale, Léonie Sonnings musikkpris, Venskapsordenen, Fortjenstfull kunstner i Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Goethemedaljen, BBVA Foundation Frontiers of Knowledge Award, Den russiske føderasjons statspris, Order For Merit in Culture and Art, Duslikordenen, Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden, Potsjotnyj grazjdanin Kazani |
Sofija Asgatovna Gubajdulina (fødd 24. oktober 1931) er ein russisk tatarisk komponist busett i Tyskland.
Gubajdulina var fødd i 1931 i Tsjistopol i Den tatariske autonome sovjetrepublikken. Ho studerte komposisjon og klaver ved konservatoriet i Kazan og heldt fram etter samansluttinga i 1954 studia ved Moskvas konservatorium fram til 1963. Under desse studia blei musikken hennar kritisert som «pliktforsømming», men Dmitrij Sjostakovitsj oppmuntra henne til å halda fram med slike «avvik».[1]
På midten av 1970-åra grunnla ho saman med komponisten Viktor Suslin og Vjatjeslav Artjomov ensemblet Astreja, som improviserte på instrument brukt i russisk folkemusikk.
Gidon Kremer hjelpte Gubajdulina til suksess i Vesten ved å uroppføra fiolinkonserten hennar Offertorium i 1981. I to tiår har ho saman med Alfred Schnittke og Edison Denisov høyrd til dei førande russiske komponistane i tida etter Sjostakovitsj. Ho er medlem av Berlin kunstakademi, det frie kunstakademiet i Hamburg og Kungliga Musikaliska Akademien i Stockholm.
Sidan 1992 har Sofija Gubajdulina budd i Appen i Kreis Pinneberg utanfor Hamburg.
Verka til Gubajdulina er inspirerte av alle former for rituell musikk, men først og fremst kristen og orientalsk mystikk. Komposisjonane er ofte i spenningsfeltet mellom «notert» improvisasjon og seriell musikk. Tre av kjenneteikna til musikken er massive tonekluster, kraftige aksentar, og dessutan raske og akselererande vekslinger i halvtone-intervall.
Ofte brukar ho uvanlege instrumentsamansetjingar. I In Erwartung kombinerer ho perkusjonsinstrument (blant anna bongotrommer, guiro, temple blocks, cymbalar, tam-tam-trommer og bajan) og saksofonkvartett. Ho har skrive stykke for for vestlege orkester, japanske kotoar med 17 strengar og kotoar med 13 strengar og for zhengar.