Russenorsk
Klassifisering: Indoeuropeisk
 Pidginspråk
Bruk
Område: Nord-Noreg
Utdøydd: 1900-talet
Språkkodar
Glottolog: russ1267

Russenorsk var eit pidginspråk som før første verdskrigen vart brukt som hjelpespråk i handelen mellom Nord-Noreg og Nordvest-Russland (særleg Kolahalvøya). Språket var ei blanding av i hovudsak norsk (særleg nordnorske dialektar) og russisk. Om lag 400 ord er bevart av språket, det meste er samtalar mellom ein nordmann og ein russar der dei diskuterer prisar, handel, vêr og vind og familieliv.

Russenorsk i pidginspråksforskinga

Ei sentral hypotese innanfor moderne pidginspråkforsking har vore at grunnen til at alle pidginspråk er så like, er at alle har portugisisk som eit sentralt kjeldespråk. Russenorsk var relevant for denne debatten, i og med at språket har dei same karakteristiske draga som andre pidginspråk, men utan at portugisisk ligg til grunn.

Eksempel på russenorsk

Russenorsk var samansett av omtrent like mykje norsk som russisk (ca. 50 % av orda frå norsk, 40 % frå russisk), men hadde også lånord frå svensk, tysk, fransk, engelsk og andre språk. Nordmennene trudde at dei snakka russisk, og russarane trudde dei snakka norsk. Då norske forretningsmenn tok til å sende barna sine til Arkhangelsk for å studere russisk, mot slutten av 1800-talet, mista russenorsk ein del av statusen sin, og vart meir brukt av vanlege folk.

Russenorsk har ein enkel grammatikk. Den einaste preposisjonen er «på», som naturleg nok har mange bruksområde. Suffikset «-om» dannar verb verb, f.eks. kopom (kjøpe), drikkom (drikke) og slipom (sove). Som i russisk bruker ikkje russenorsk kopula (hjelpeverbet «vere» i presens).

Lånord i nordnorske dialektar frå russenorsk

Bakgrunnsstoff

Litteratur