Eit partitur er eit notehefte som inneheld alle stemmane i eit musikkverk. Alle stemmane er stilte opp under kvarandre slik at taktstrekane følgjer ei rett loddrett linje. Ordet kan i prinsippet gjelda kva slags musikalsk sats som helst, berre han blir skriven på fleire enn eitt system, men vanlegvis blir omgrepet nytta om verk for fleire enn to-tre musikarar — strykekvartettar, symfoniorkester, kor og liknande. I eit orkester er det vanlegvis berre dirigenten som har partitur, musikarane har berre dei notane dei sjølv spelar for at dei skal sleppa å bla så mykje.
Kva instrument som er med i eit barokkorkester varierer; oppsettet nedanfor er eit eksempel:
Eit wienerklassisk orkester (det vil seia slik som Haydn, Mozart og Beethoven skreiv for) pleier å ha følgjande stemmar i partituret. Stemmane er vanlegvis ordna i denne rekkjefølgja.
Partituret til Richard Wagners Der Ring des Nibelungen eksemplifiserer eit større orkester. Partituret gir notasjon for:
pluss kor og vokalistar.
Til saman er det då noter for 110 medverkande i orkesteret.
Der Ring des Nibelungen-orkesteret er eit større orkesteret enn vanleg. Eit partitur for ein vanleg besetning gir noter for: