Te Kanawa har vunne heider og prisar i fleire land,[2][3] etter å ha sunge eit vidt spekter av songar på ulike språk og frå ulike tider. Ho er særleg knytt til verk av Mozart, Strauss, Verdi, Handel og Puccini.[4]
Kiri Te Kanawa er også kjend for opptredenar med og plateinnspelingar av messer, operaer, operetter, musikalar,[5]jazz og maorisongar.
Seinare i karrieren sin song Te Kanawa sjeldan opera, men heldt ei rekkje konsertar, gav meisterklassar og støtta unge operasongarar i byringa av karrieren.[6] Ho trekte seg tilbake frå opera i 2010. I oktober 2016 hadde ho sin siste songopptreden i Ballarat i Australia, men annonserte først at ho hadde slutta å opptre i september 2017.[7][8]
Familie
Te Kanawa var fødd i Gisborne i New Zeland om Claire Mary Teresa Rawstron, som dotter av Mary Noeleen Rawstron og Tieki «Jack» Wawatai, som var gift på anna hald. Då ho var fem veker gammal blei ho adoptert av Nell og Atama Thomas «Tom» Te Kanawa, og fekk namnet Kiri Jeanette Claire Te Kanawa.[9]
Både dei biologiske og adoptivforeldra hennar var av høvesvis irsk-engelsk og maori-avstamming.[10][11]
Kiri Te Kanawa voks opp i Gisborne, der mor hennar dreiv eit herberge.[12] Ho voks opp i pākehā eller europeisk kultur, men opplevde diskriminering som «maori» i oppveksten.[13]
Ho møtte aldri den biologiske mor si, som døydde i 1979,[14] eller faren, som døydde før ho visste noko om han, i 1963.[15]
I 1987, under filminga av fjernsynsprogrammet Return Journey, blei ho teken imot av stammen til far sin, Ngati Maniapoto, og den til den biologiske faren, Ngati Porou.[16] Seinare har ho erklært slektskap til begge.[17] Sjølv om formell adopsjon ikkje var vanleg i maoritradisjon, hadde Tom Te Kanawa signalisert at ho var del av familien ved å gje henne namnet «Kiri» etter far sin.[18]
Te Kanawa hadde aldri gjort noko forsøk på å finna dei biologiske foreldra sine, men på eit visst tidspunkt kontakta halvbroren Jim Rawstron henne. I byrjinga var ho ikkje interessert i å møta han, men i 1997 gjekk ho med på det. Episoden endte bittert då ei avis omtalte møtet deira. Rawstron nekta for å ha hatt kontakt med avisa,[19] men Te Kanawa har seinare stadfesta at ho ikkje ønskjer å ha noko å gjera med den biologiske familien sin.[20]
Te Kanawa møtte Desmond «Des» Park i London i august 1967, og dei gifta seg seks veker seinare i St Patrick's Cathedral i Auckland.[21] Dei adopterte to barn, Antonia Aroja (f. 1976)[22] og Thomas (f. 1979), som blei kalla opp etter morfar sin.[23] Park var mangager for Te Kanawa gjennom ei årrekkje. Ekteparet skilde lag etter tretti år saman i 1997.[24]
Utdanning
Kiri Te Kanawa på 1960-talet.
Te Kanawa var ein musikalsk familie som ofte samla seg rundt pianoet, som mora spelte, og song. Mora oppmuntra henne til å synga solo i dei musikalske samlingane i heimen, og fekk til ein songopptreden for Kiri på den lokale radiostasjonen Radio 2XG då ho berre var sju år gammal.[25] Sjølv om Kiri var sjenert og nervøs for å opptre, tvinga mor henne til å øva og opptre. Etterkvart fekk ho faste radioinnslag.[26]
I 1956 flytta familien til Auckland så Kiri kunne gå på skule der og etterkvart få songopplæring av syster Maria Leo, ei nonne som er kjend for å ha trent fleire kjende sopranar.[27]
Kiri Te Kanawa utdanna seg ved St Mary's College i Auckland, der ho også fekk songundervising. Ho blei med i St Mary's Choir, som opptredde kringom Auckland,[28] Ho song også sjølv i bryllaup og gravferder, og opptredde etterkvart også i nattklubbar.[29]
Te Kanawa fekk hovudrolla i maori-musikalen Uwane i 1962.[30] Personleg fekk ho gode kritikkar, men musikalen nådde ikkje opp hjå kritikarane. Han blei avlyst etter berre fire førestillingar.[31]
Songaren tok del i ei rekkje songtevlingar på New Zealand, og vann middel til å studera vidare. I 1960 vann ho si første songtevling, Auckland Competition, i gruppa for sekstenåringar.[32] I 1965 vann Te Kanawa ei tevling i Melbourne med ei framføring av «Vissi d'arte» frå Puccini-operaen Tosca. Vinsten var eit stipend som i lag med støtte frå den newzealandske staten, gåver og inntekter frå nokre konsertar gjorde at ho kunne dra til London for å halda fram med musikkstudia sine.[29]
I 1966 blei Te Kanawa elev ved London Opera Centre, der ho kom inn utan audition, men med anbefalingar frå læraren sin, direktøren for New Zealand Opera Company og James Robertson ved senteret.[33]
Ho studerte songteknikk under Florence Wiese-Norberg, som hjelpte henne utvikla den øvre delen av registeret sitt,[34] og Vera Rózsa, som ho fekk eit mangeårig samarbeid med. Ho skal ha mangla songteknikk då ho byrja studiane i London, men allereie hatt evna til å fanga publikum.[35] Før ho kom til London hadde ho aldri sunge ein heil opera.[29]
Te Kanawa song opphavleg mezzosopran, men blei oppmuntra til å gå høgare, og utvikla seg til slutt til å synga sopran.[36] Mellom anna fortalde Richard Bonynge henne under ein meisterklasse at ho ikkje var ein mezzosongar, men ein sopran. Etter dette byrja ho arbeida seg oppover.[a][29] Ein annan viktig påverknad i utdanninga hennar var Georg Solti.[29]
Karriere
Allereie då Te Kanawa drog til England frå New Zealand var ho blitt ein bestseljande plateartist i heimlandet, med plater som Maori Love Duets, The Nun's Chorus, My Lady Greensleeves og Kiri på Kiwi Records.[37] Ho hadde hatt faste radio- og tv-opptredenar, og hadde status som ei popstjerne.[38]
Tidlege år i London
Te Kanawa hadde si første scenerolle i desember 1968, som andre dame i Tryllefløyten av Mozart, og opptredde også i Dido and Aeneas av Purcell ved Sadler's Wells Theatre. Ho song også tittelrolla i Anna Bolena av Donizetti. I 1969 hadde ho rolla som Elena i La donna del lago av Rossini ved Camden Festival.
Etter å ha overtydd som Idamante i Idomeneo av Mozart fekk ho tilbod om ein femårskontrakt ved Royal Opera House Covent Garden.[39] Her debuterte ho som Xenia i Boris Godunov og blomejente i Parsifal i 1970.[40]
I 1970 fekk både ho og newzealandske Mary Masterton hovudrolla i Carmen i Newcastle.[41]
Ho turnerte i denne rolla på New Zealand til utselde hus.[42]
Internasjonal karriere
I 1970 fekk Te Kanawa rolla som skulle gje henne eit internasjonalt gjennombrot, som grevinne Almaviva i Figaros bryllup.[5] Etter auditionen for rolla sa dirigenten, Colin Davis: «Eg kunne ikkje tru mine eigne øyre. Eg har teke tusenvis av auditionar, men det var slik ei fantastisk vakker stemme. Lat oss høyra henne om att og sjå om me ikkje drøymer.[b][43] Under operasjefen John Copley fekk Te Kanawa grundig opplæring i rolla.
Ho debuterte i rolla som grevinne Almaviva ved operafestivalen Santa Fe Opera i New Mexico, dirigert av John Crosby, 30. juli 1971. Saman med ein annan nykomar, Frederica von Stade, gjorde ho stor suksess: «Det var to av nykomarane som blenda publikum: Frederica von Stade som Cherubino og Te Kanawa som Grevinna. Alle visste med ein gong at dette var strålande funn. Historia har bekrefta dette første inntrykket.»[c][44] Opplæringa og opptredenen i Santa Fe var på engelsk. Deretter måtte ho læra rolla opp att på italiensk.[29]
1. desember 1971 debuterte Te Kanawa i rolla ved Covent Garden og skapte sensasjon: «Med ‘Porgi amor’ slo ho huset overende,»[d][45] sa Donald McIntyre, «så song ho den andre arien og slo huset overende igjen.»[46] Kritikarane i London var samstemte i rosen.[47]
Etter dette følgde ein opptreden som grevinna ved Opéra National de Lyon og San Francisco Opera hausten 1972. Ho debuterte i rolla som Desdemona i Otello i Glasgow i 1972. I 1974 debuterte ho ved Metropolitan Opera i same rolla på svært kort varsel, som erstattar for Teresa Stratas, som var blitt sjuk.
Te Kanawa opptredde ved Glyndebourne Festival i 1973, og debuterte i Paris i 1975, Sydney i 1976, Milano i 1978, Salzburg i 1979 og Wien i 1980. Ho spelte Donna Elvira i Joseph Losey si filmatisering av Don Giovanni frå 1979. Filmen blei ein kritisk og kommersiell suksess.[48]
Det hektiske livet med reising og tette opptredenar gav henne ein psykisk og fysisk knekk, og i 1975 blei ho sjukemeld i fleire månader.[49]
Etter dette fekk ho fleire kvileperiodar mellom engasjementa og feriar med familien.[50] Ektemannen sa frå seg ei stilling som sende han verda over, og følgde henne meir og tok seg av mykje av det administrative.[51] I 1980-åra var ho ein av dei best betalte sopranane i verda.[51]
I 1982 hadde ho sin einaste sceneopptreden som Tosca, i Paris, utan å ha suksess.[52] I 1989 la ho rolla som Elisabeth de Valois i Don Carlos til repertoaret sitt då ho opptredde i rolla i Chicago. I 1990 opptredde ho som grevinna i Capriccio, først i San Francisco seinare med suksess i Covent Garden, Glyndebourne og Metropolitan i 1998. I dei påfølgjande åra opptredde Te Kanawa ved Lyric Opera of Chicago, Opéra National de Paris, Sydney Opera House, Wiener Staatsoper, La Scala, San Francisco Opera, München og Köln, og utvida reperoaret med Mozart-rollene Donna Elvira, Pamina og Fiordiligi og italienske roller som Mimi i La bohème.
Te Kanawa hadde ei særskild tilknyting til Richard Strauss sine heltinner. Hennar første opptreden i tittelrolla i Arabella ved Houston Grand Opera i 1977. Deretter følgde rollene som Marsjalinnen i Rosenkavaleren og grevinna i Capriccio. Mange av opptredenane hennar fann stad med Georg Solti som dirigent, og det var med han ho ho spelte inn Figaros bryllup i 1982.
I 1981 blei ho sett og høyrd av eit estimert publikum på 600 millionar då ho framførte «Let the bright Seraphim» av Handel ved bryllaupet til prins Charles og lady Diana Spencer.[53]
Ho blei vidare kjend utanfor operaverda i 1984, då ho song rolla som Maria i Leonard Bernstein si studioinspeling av musikalenWest Side Story. Jose Carreras song rolla som Tony. Andre spesielle opptredenar var utandørskonserten «Opera in the Outback» i 1988, som fann stad i Yalkainah Gorge ved Beltana i samband med 200-årsjubileet for grunnlegginga av kolonien Australia,[54] og ein gratis utandørskonsert i The Domain på New Zealand i 1990 i samband med 150-årsjubieet for Waitangitraktaten. Rundt 140 000 menneske kom for å sjå henne, litt over 5 % av alle innbyggjarane på New Zealand.[55]
Te Kanawa var ein pådrivar for å få eit dugande konserthus på New Zealand.[56] Etter at Aotea Centre i Auckland stod ferdig opna ho senteret i 1990 og heldt den første konserten der.[57]
Kiri Te Kanawa og andre artistar frå oppsetjinga av La fille du régiment ved Metropolitan Opera, 24. desember 2011
Te Kanawa har også hatt samarbeid med musikarar frå popverda, som Paul McCartney og hans Liverpool Oratorio, ein konsert med Elton John og MC Hammer og song i filmen Meeting Venus for rollefiguren til Glenn Close.[58]
I 1991 spelte ho inn «World in Union» for verdscupen i rugby som nådde fjerdeplassen på den britiske hitlista.[59]
I seinare år av karrieren hadde Te Kanawa færre operaopptredenar, sjølv om framleis heldt fleire konsertar. Ho opptredde i Vanessa av Samuel Barber i Monte Carlo (send på fjernsyn i 2001), med Washington National Opera (2002) og med Los Angeles Opera frå november til desember 2004.
I april 2010 hadde Te Kanawa sin siste operaopptreden, i rolla som Marsjalinnen i Der Rosenkavalier av Richard Strauss ved Oper Köln i Tyskland.[60] Same året spelte ho talerolla til hertuginna av Krakenthorp i La fille du régiment av Donizetti ved Metropolitan Opera, og song ein tango. Ho gjentok denne rolla ved Metropolitan Opera i 2011–12-sesongen, i Wien i 2013 og ved Covent Garden i mars 2014. I løpet av prossessen fylte ho 70 år. Mellom Strauss-framføringane opptredde ho også i urframføring av Tokyo Global Concert av Haruhisa Handa ved Nakano-Zero Hall i Nakano i Tokyo, den 10. september 2013.[61][62]
I oktober 2013 spelte ho den australske songarinna Nellie Melba i ein episode av fjernsynsserien Downton Abbey.[63]
I 2017 gjorde ho det kjend at ho ikkje kom til å opptre offentleg igjen.[64]
Kiri Te Kanawa Foundation
Te Kanawa skipa Kiri Te Kanawa Foundation i 2004 for å støtta newzealandske ungdommar med talent innan song og musikk.[e][65]
Organisasjonen forvaltar eit fond som gjev stipend til slike talent, og gjev i tillegg praktisk hjelp og støtte.[66]
Prisar og utmerkingar
Te Kanawa blei gjeven ein Order of the British Empire (OBE) i 1972[67] og blei utnemnd til Dame Commander of the Order of the British Empire (DBE) i 1982 for tenester for opera.[68] Ho var ein av dei som blei tildelt New Zealand 1990 Commemoration Medal,[69] og blei utnemnd til medlem av Order of New Zealand i 1995.[70] I 1990 blei ho utnemnd til Honorary Companion of the Order of Australia for tenester for kunst, særleg opera, og for samfunnet.[71]
Ho blei utnemnd til den britiske Member of the Order of the Companions of Honour (CH) 2018 for tenester til musikk.[72] Ho mottok ordenen av prins Charles i ein seremoni ved Buckingham Palace den 20. desember 2018.[73]
Te Kanawa har teke imot æresdoktorat frå ei rekkje universitet: Bath, Cambridge, Dundee, Durham, Nottingham, Oxford, Sunderland, Warwick i Storbritannia og universiteta i Chicago, Auckland og Waikato. Ho er honorary fellow ved Somerville Collegei Oxford og Wolfson College i Cambridge.
I november 2019 blei ASB theatre i Aotea Centre gjeve namnet «Kiri Te Kanawa Theatre» i samband med 75-årsdagen hennar og for å gjera krus på arbeidet Te Kanawa har gjort rundtom i verda.[76] Te Kanawa avduka ein plakett med det nye namnet på før det blei halde ein gallamiddag til ære for henne.[77]
Innspelingar
1971 – Verdi - RigolettoRigoletto - som grevinne Ceprano i ei studioinnspeling med London Symphony Orchestra dirigert av Richard Bonynge
1972 – Mozart – Don Giovanni – som Donna Elvira i ei studioinnspeling med Covent Garden Royal Opera House Chorus and Orchestra, Colin Davis
1973 – Mozart – Great Mass in C Minor – Studioinnspeling med Ileana Cotubas og New Philharmonia Orchestra dirigert av Raymond Leppard
1973 – My Favourite Things [Hallmark, SHM 3218]
1974 – Herrmann – Salammbos arie frå Citizen Kane – The Classic Film Scores of Bernard Herrmann – Kiri Te Kanawa, National Philharmonic Orchestra, Charles Gerhardt [RCA Victor, BMG Classics]
1975 – Bizet – Carmen – som Micaëla i ei studioinnspeling med London Philharmonic Orchestra, Georg Solti
1976 – Mozart – Le nozze di Figaro – Te Kanawa (Contessa Almaviva), Freni (Susanna), Prey (Figaro), Fischer-Dieskau (Conte Almaviva), Ewing (Cherubino), Begg (Marcellina), Montarsolo (Don Bartolo), Wiener Philharmoniker, dirigent Karl Böhm [DVD]
1977 – Duruflé – Requiem/"Danse lente" – Te Kanawa, Nimsgern, Ambrosian Singers, Desborough School Choir, Andrew Davis, New Philharmonia Orchestra [CBS Schallplatten GmbH]
1977 – Mozart – Così fan tutte – som Fiordiligi i ei studioinnspeling under Alain Lombard.
1978 - Humperdinck - Hänsel und Gretel - som Ole Lukkøye i ei studioinnspeling under sir John Pritchard.
1978 – Mozart – Die Zauberflöte – som Pamina i ei studioinnspeling under Alain Lombard
1979 – Strauss – Four Last Songs – London Symphony Orchestra, Andrew Davis [CBS Masterworks]
1979 – Brahms – A German Requiem – Variations on a Theme By Haydn – Chicago Symphony Orchestra & Chorus, Kiri Te Kanawa, Sir Georg Solti, Bernd Weikl, Margaret Hillis [London Records]
1981 – Mozart Concert Arias – Kiri Te Kanawa, Wiener Kammerorchester, Gyorgy Fischer [London/Decca Jubilee 417756]
1983 – Canteloube – Chants D'Auvergne (Songs of The Auvergne) / Villa-Lobos – Bachianas Brasileiras [Polygram SXDL 7604]
1983 – Mozart Opera Arias – London Symphony Orchestra, Sir Colin Davis [Philips], [Polygram 5414319]
1983 – Verdi & Puccini – London Philharmonic Orchestra, John Pritchard [CBS 37298]
1983 - The Metropolitan Opera Centennial Gala - Metropolitan Opera Orchestra, James Levine [Deutsche Grammophon DVD 00440 073 4538]
1984 – Come to the Fair – Folk Songs & Ballads – med Medici String Quartet og medlemmmer av National Philharmonic Orchestra, Douglas Gamley [EMI EMC 222]
1984 – Puccini – Tosca – som Floria Tosca i ei studioinnspeling under Georg Solti
1984 – Ave Maria – ei samling religiøse favorittsongar med English Chamber Orchestra and the Choir of St. Paul's Cathedral, London [Philips 412629]
1984 – A Portrait of Kiri Te Kanawa [CBS SBR 236068]
1985 – Handel – Messiah – med Anne Gjevang, Keith Lewis, Gwynne Howell, Chicago Symphony Orchestra & Chorus, Sir Georg Solti [3xLP, Album + Box, London Records]
1985 – A Room with a View (OST) – Puccini-ariane «O mio babbino caro» (Gianni Schicchi) og «Chi bel sogno di Doretta» (La Rondine) i Merchant Ivory-filmen A Room with a View [DRG CDSBL 12588]
1986 – Richard Strauss – Arabella – som Arabella i ei studioinnspeling med Covent Garden Royal Opera House Chorus and Orchestra, Jeffrey Tate
1986 – Gounod – Faust – song rolla som Marguerite i ei studioinnspeling med Symphonieorchester des Bayerischen Rundfunks og kor, Colin Davis
1986 – Rodgers and Hammerstein – South Pacific – London Studio Cast, Kiri Te Kanawa, Mandy Patinkin, José Carreras og Sarah Vaughan
1986 – Kiri – Blue Skies – med Nelson Riddle And His Orchestra [Polygram/Decca 414 666–1 ]
1986 – Christmas with Kiri (med Philharmonia Orchestra of London and Chorus, Carl Davis) London Classic / Polygram
1987 – Puccini – Manon Lescaut – song tittelrolla i ei studioinnspeling med Teatro Comunale di Bologna, Riccardo Chailly
1987 – Alan Jay Lerner og Frederick «Fritz» Loewe – My Fair Lady – studioinnspeling med Te Kanawa i rolla som Eliza Doolittle og Jeremy Irons i rolla som Henry Higgins [Polygram 421200]
1987 – Kiri Sings Gershwin, ei samling George Gershwin-songar med New Princess Theater Orchestra, John McGlinn [EMI]
1987 – Portrait [Polygram 417645]
1987 – Beethoven – Symphonie No.9 – Te Kanawa, Hamari, Burrows, Holl, London Symphony Chorus, London Symphony Orchestra, Eugen Jochum [EMI]
1988 – Mozart – Così fan tutte – i rolla som Fiordiligi med Wiener Staatsoper, James Levine
1988 – Bach – Matthäus-Passion – Te Kanawa, von Otter, Rolfe Johnson, Krause, Blochwitz, Bär, Chicago Symphony Orchestra, Sir Georg Solti [Box, Album + 3xCD, Decca]
1988 – Fauré – Requiem · Pelléas Et Mélisande · Pavane – Te Kanawa, Milnes, Choeur De L'Orchestre Symphonique De Montreal, Orchestre Symphonique De Montréal, Charles Dutoit [Decca]
1989 – Verdi – Simon Boccanegra – i rolla som Amelia Grimaldi i ei studioinnspeling med La Scala, Milano, Georg Solti
1989 – Songs of Inspiration – Kiri Te Kanawa, Mormon Tabernacle Choir, Utah Symphony Orchestra, Julius Rudel [London/Decca/Polygram 425431]
1989 – Mozart – Die Zauberflöte – i rolla som Pamina med Neville Marriner og Academy of St. Martin in the Fields
1991 – Richard Strauss – 4 Letzte Lieder and other songs – med Georg Solti and Wiener Philharmoniker
1991 – The Kiri Selection
1991 – Kiri Sings Kern
1991 – World in Union (single, 7") – (Rugby Union World Cup Theme Song) [Columbia]
1992 – Paul McCartney og Carl Davis – Paul McCartney's Liverpool Oratorio (Movement VII: "Crises")
1992 – Tsjaikovskij – Eugene Onegin – song rolla som Tatjana i ei studioinnspeling med Welsh National Opera under Charles Mackerras
1992 – Verdi – La traviata – song rolla som Violetta i ei studioinnspeling med Maggio Musicale Fiorentino, Zubin Mehta
1992 – Kiri Sidetracks: The Jazz Album
1992 – Mahler – Symphony No. 4 – Kiri Te Kanawa, Chicago Symphony Orchestra, Georg Solti [Decca]
1993 – Wagner – Tannhäuser – song rolla som Elisabeth i ei studioinnspeling med the London Philharmonia Orchestra and the Ambrosian Singers, Marek Janowski
1994 – Puccini – La bohème – i rolla som Mimì i ei studioinnspeling med the London Symphony Orchestra, Kent Nagano
1994 – The Sorceress – ariar frå Handel-operaer med Hogwood og Academy of Ancient Music
1994 – Kiri!: Her Greatest Hits Live [Decca 443600]
1994 – Kiri Sings Porter – Cole Porter-songar [Angel][78]
1995 – Christmas with Kiri Te Kanawa: Carols from Coventry Cathedral – Kiri Te Kanawa, Michael George, BBC Philharmonic Orchestra, Robin Stapleton [Teldec]
1996 – Richard Strauss – Capriccio – rolla som grevinna i ei studioinnspeling med Wiener Philharmoniker, Ulf Schirmer, Decca/London
1996 – Franz Schubert – Lieder – Judith Raskin, Kiri Te Kanawa, Elly Ameling, Peter Pears, Judith Blegen [Sony Classical]
1996 - James Levine's 25th Anniversary Metropolitan Opera Gala, [Deutsche Grammophon DVD, B0004602-09]
1997 – French Songs and Arias
1997 – Sole et amore – Puccini Arias – Te Kanawa, Vignoles, Orchestre de L'Opera National de Lyon, Kent Nagano [Erato]
1998 – Bizet – Carmen – Highlights – Troyanos, Domingo, Te Kanawa, London Philharmonic Orchestra, Georg Solti [Decca]
1998 – The Greatest Classical Stars on Earth – Plácido Domingo, Kiri Te Kanawa, Luciano Pavarotti, Lesley Garrett, Nigel Kennedy (2CD, Compilation) [Decca]
2004 – Dame Kiri Te Kanawa & Friends: The Gala Concert – Gullplate[79]
2005 – The Best of Kiri Te Kanawa [20th Century Masters – The Millennium Collection]
2006 – Kiri Sings Karl: Songs of Mystery & Enchantment – arrangert og dirigert av Karl Jenkins [EMI Classics]
2013 – Waiata Sony Music Entertainment
Merknadar
↑«I just started working on my voice very carefully and it just went up.»
↑ «I couldn't believe my ears. I've taken thousands of auditions, but it was such a fantastically beautiful voice. Let’s hear her again and see if we’re not dreaming.»
↑ «It was two of the newcomers who left the audience dazzled: Frederica von Stade as Cherubino and Te Kanawa as the Countess. Everyone knew at once that these were brilliant finds. History has confirmed that first impression.»
↑ «with 'Porgi amor' Kiri knocked the place flat.»
↑ «…that talented young New Zealand singers and musicians with complete dedication to their art may receive judicious and thoughtful mentoring and support to assist them in realising their dreams.»
↑Elizabeth Grice, "The dame doesn't give a damn", The Sydney Morning Herald, Spectrum Arts, 18. juli 1998, s. 15s
↑Rubin, Stephen E. (3. mars 1974). «Kiri Did It All with a Bit of Maori Pride; About Kiri Te Kanawa». The New York Times. s. AL 15. «We met on a blind date in London and wed about six weeks later.»
↑«10日は中野で国際交流オペラ» [International Exchange Opera on the 10th in Nakano]. Sports Nippon (på japansk) (Tokyo). 7. september 2013.
↑«東京国際コンサート 歌姫ルネ・フレミングをゲストに開催» [Tokyo Global Concert Held – with Renée Fleming as the special guest]. Mostly Classic (på japansk) (Tokyo, Japan: Sankei Shimbun) 206: 96–97. 2014.
↑"New Year Honours 1982" (24 June 1982) 62 New Zealand Gazette 1995.
↑Taylor, Alister, red. (2001). New Zealand Who's Who Aotearoa 2001. Auckland: Alister Taylor Publishers. s. 861. ISSN1172-9813.
↑"The Queen's Birthday Honours 1995" (23 June 1996) 62 New Zealand Gazette 1759.
↑Staff (26 January 1990). «Citation of Dame Kiri Te Kanawa». It's an Honour. The Commonwealth Government of Australia. Arkivert frå originalen 19. juni 2017. Henta 17. mars 2013.
↑«No. 62310». The London Gazette: B24. 8 June 2018.
Fingleton, David (1982). Kiri Te Kanawa: A Biography. Collins. ISBN0-00-216365-9.
Gilbert, Susie; Shir, Jay (2003). A Tale of Four Houses: Opera at Covent Garden, La Scala, Vienna and the Met since 1945. London: HarperCollins. ISBN0-00-255820-3.
Lebrecht, Norman (2000). Covent Garden: The Untold Story: Dispatches from the English Culture War, 1945–2000. London: Simon & Schuster. ISBN0-684-85143-1.
Scott, Eleanor (1976). The First Twenty Years of the Santa Fe Opera. Santa Fe, New Mexico: Sunstone Press.
.jpg)
.jpg)