Inger Hagerup (fødd 12. april 1905 i Bergen, død 6. februar 1985)^[1] var ein norsk forfattar. Hagerup er mest kjend for dikta sine, som ho skreiv for barn og vaksne, alvorsamt om krig og kjærleik, og humoristisk om til dømes kakkerlakkar eller persille.

Ho gav ut si første diktsamling, Jeg gikk meg vill i skogene, i 1939. Sidan ungdommen hadde ho vore medlem i Norges Kommunistiske Parti, og under andre verdskrigen skreiv ho aktivt i den illegale pressa til motstandsfolket. Ho er òg kjend for skodespel og høyrespel.

Klaus Hagerup og Helge Hagerup er sønene til Inger Hagerup.

• Gyldendals legat 1944
• Doblougprisen 1962

• Jeg gikk meg vill i skogene, 1939
• Flukten til Amerika, 1942
• Videre, Stockholm 1944, Oslo 1945
• Den syvende natt, 1947
• Sånn vil du ha meg. 30 utvalgte dikt om kjærlighet, 1949
• Så rart (barnevers), 1950
• Mitt skip seiler, 1951
• Hilsen fra Katarina (høyrespel), 1953
• Drømmeboken, 1955
• Den tredje utvei (drama), 1956
• Strofe med vinden, 1958
• Lille Persille (barnvers), 1961
• Fra hjertets krater, 1964
• Dikt i utvalg, 1965
• Det kommer en pike gående (livsminne), 1965
• Hva skal du her nede? (livsminne), 1966
• Trekkfuglene og skjæra, 1967
• Ut og søke tjeneste (livsminne), 1968
• Mauren 1971
• Østenfor kjærlighet, vestenfor drøm (noveller), med Karin Beate Vold, 1977
• Samlede dikt, 2000

Denne litteraturartikkelen er ei spire. Du kan hjelpe Nynorsk Wikipedia gjennom å utvide han.