Observasjonsdata Epoke J2000 Ekvinoks J2000 | |
---|---|
Stjernebilete | Storebjørn |
Rektascensjon | 11h 03m 43.67152s[1] |
Deklinasjon | +61° 45′ 03.7249″[1] |
Tilsynelatande storleiksklasse (V) | 1.79[2] |
Karakteristikk | |
Spektralklasse | G9III+A7.5 |
U−B fargeindeks | +0.93[2] |
B−V fargeindeks | +1.07[2] |
Variabel type | Pulsating |
Astrometri | |
Radialsnøggleik (Rv) | –9[3] km/s |
Eigarørsle (μ) | RA: –134.11[1] mas/år Dek.: –34.70[1] mas/år |
Parallakse (π) | 26.54 ± 0.48[1] mas |
Avstand | 123 ± 2 ly (37,7 ± 0,7 pc) |
Absolutt storleiksklasse (MV) | –1.10 ± 0.04[4] |
Bane[treng kjelde] | |
Følgje | α UMa B |
Omlaupstid (P) | 44.4 år |
Store halvakse (a) | 0.603" |
Eksentrisitet (e) | 0.4 |
Inklinasjon (i) | 152° |
Detaljar | |
Overflategravitasjon (log g) | 2.46[5] cgs |
Temperatur | 4,660[5] K |
Metallisitet [Fe/H] | –0.20 ± 0.07[5] dex |
Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 2.6 ± 1.0[4] km/s |
Andre namn | |
Databasereferanse | |
SIMBAD | data |
Alfa Ursae Majoris (Alfa UMa, α Ursae Majoris, α UMa) er den nest mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Storebjørn (trass i Bayer-nemninga «alfa»). Han har det tradisjonelle namnet Dubhe, og eit sjeldnare namn Ak.
Stjerna dannar ein del av Karlsvogna og er den nordlegaste av «peikestjernene» som peiker mot Polaris, nordstjerna. Dubhe ligg kring 123 lysår unna og er ei kjempestjerne som har utvikla seg bort frå hovudserien etter å ha brukt om hydrogenet i kjernen. Ho er ei spektroskopisk binærstjerne med ei hovudseriestjerne α UMa B som har stjerneklassifiseringa K0V.[7] Følgjestjerna har eit krinslaup som ligg kring 23 astronomiske einingar (AU) og gjer eit krinslaup i løpet av 44,4 år. Meir enn 8 000 AU frå desse to, ligg eit anna binært system med ei klasse F-stjerne, slik at denne stjerna er eit stjernesystem på fire stjerner.[8]
Sjølv om han høyrer til stjernebiletet Storebjørn, er han ikkje ein del av Storebjørn-gruppa av stjerner som flyttar seg i same rørsle gjennom rommet.[9]