Danaider av Paul Oesten.

Danaider (frå gresk danaidai, 'etterkomarar av Danaos') viser til ei gruppe på femti najader, eller vassnymfer i gresk mytologi. Dei var alle døtrer av kong Danaos av Libya, og ulike mødrer. Dei fleste av dei drap ektemennene sine på bryllaupsnatta etter at dei hadde ekta fetrane sine i eit massebryllaup. I seinare tid er danaidene særleg blitt kjende gjennom straffa dei fekk for dette i dødsriket: Å bera vatn til eit kar som aldri blei fullt.

Soge

[endre | endre wikiteksten]

Danaos og tvillingbroren hans, Aigyptos, hadde krangla om farsarva si. Aigyptos føreslo at dei femti sønene hans skulle gifta seg med dei femti danaidene. Danaos ønskte ikkje dette – i nokre versjonar av soga frykta han at dei ville drepa døtrene på bryllaupsnatta, eller at ein av Aigyptos-sønene ville drepa han om han blei svigerfar deira – og flykta med dei i det første havgåande skip, med femti årer.

Hypermnestra i ein mellomalderillustrasjon.

Etter ei mellomlanding ved Lindos på Rhodos, der dei bygde eit tempel til Atene som hadde føreslått flukta, kom dei til Argos, der Danaos blei teken til konge. Men Aigyptos-sønene kom snart etter, og kravde konene dei var blitt lova. Danaos lét som han gjekk med på dette, men gav i staden døtrene ein kniv kvar med bod om å drepa ektefellen etter at han var sovna på bryllaupsnatta.

Aigyptos og sønene hans følgde dei til Argos, og for å hindra blodbad gjekk Danaos med på ekteskapa. Det blei trekt lodd om kven av danaidene dei skulle gifta seg med. Samstundes gav han alle døtrene ein dolk i gåve og baud dei drepa ektemannen på bryllaupsnatta. Alle døtrene følgde ordren, bortsett frå Hypermnestra, som lét vera fordi ektemaken, Lynkevs, heidra ønsket hennar om å vera jomfru. For å ha gått imot far sin fekk Danaos henne fengsla, men ho blei seinare frigjeven, i følgje sogene med hjelp frå Afrodite. Det overlevande paret byrja eit kongedynasti på Argos gjennom sonen Abas. I nokre versjonar av soga drap Lynkevs svigerfaren sin som hemn for drapa på brørne.

I nokre soger er Amomyne ('utan skuld') nemnd som ei anna danaide som ikkje drap ektemannen sin. Ho kan ha vore den same som Hypermnestra, eller forklaringa kan vera at ho var blitt gravid med Poseidon og dermed ikkje kunne gifta seg. Ho hadde møtt havguden medan ho var ute for å leita etter vatn til Argos, og etter at dei hadde elska opna treforken til Poseidon ei ny kjelde som fekk namnet Amymone. Sonen til Amomyne og Poseidon fekk namnet Nauplios.

Dei andre danaidene gravla hovuda til ektefellane sine ved Lerna, og skal så ha blitt reinska for syndene sine av Atene og Hermes. Dei blei så gifte om att med vinnarar av eit løp, eit trekk som også er kjend frå soga om Atalante.

Danaidekar i moderne vitseteikning.

I seinare versjonar av soga blei danaidene som hadde drepe ektemennene sine sett til å bera vatn for å fylla eit kar med hòl i i underverda. Dette «danaidekaret» er seinare brukt som bilete på ei håplaus oppgåve.

Danaidefontene ved Peterhof i St. Petersburg.
Foto: Yair Haklai

Danaider i kulturen

[endre | endre wikiteksten]

I gresk olditdslitteratur er omgrepet «danaer» brukt om folk frå Argos eller om grekarar generelt. Dette er blitt tolka som at dei er etterkomarar av Danaos og danaidene.

Eit tapt epos, Danais (gr. Δαναΐς) av ein gresk oldtidsdiktar tok for seg soga om danaidene, og Aiskhylos brukte truleg dette som bakgrunn for sitt verk Hiketidene ('Dei bedande') frå 400-talet f.Kr.

Danaidene har inspirert vestleg kunst sidan renessansen. Dei er ofte brukte som motiv i fontenekunst, som kvinner som heller vatn frå krukker, eller i sorgfylte statuar og måleri. Auguste Rodin utforma mellom anna ein statue som finst i fleire utgåver av ei fortvilt danaide.[1]

Operaen Les Danaïdes (1784) av Antonio Salieri, basert på ein tekst av Ranieri de' Calzabigi, skildrar også myten om danaidene. I romanen The Daughters of Danaus (1894) tok den tidlege feministen Mona Caird opp problema ei kvinne hadde med å sameina karriere med ekteskap.

Den norske tekstilkunstnaren Frida Hansen nytta motivet i det monumentale billedteppet Danaidenes kar, som ho gjorde ferdig i 1914. Verket er i privat eige, men vart vist på den store utstillinga Frida Hansen. Art Nouveau i full blomst på Stavanger kunstmuseum sumaren 2015.

Danaos og danaidene har gjeve namn til sommarfuglslekta Danaus og fleire artar.

Danaider på ein fontene av Ferenc Sidló i Budapest.
Danaidene av John William Waterhouse, 1903.
Die Wasserschöpferin (Danaide) (1909) av Hans Ernst Brühlmann.

Greske kjelder og namnelister

[endre | endre wikiteksten]

Danaidene er mellom anna omtalte av Pausanias, Apollodorus, Hyginus, Herodot og Evripides. Dei er lista opp med ulike namn og ektemaker i ulike kjelder.

Etter Apollodorus:[2]

Døtrer av Elephantis blei gifte med sønene til Argyphia:

Døtrer av Europa blei gifte med dei andre sønene til Argyphia:

Døtrer av hamadryadene Atlanteia eller Phoebe blei gifte med søner av ei arabisk kvinne:

Døtrer av ei etiopisk kvinne blei gifte med søner av ei fønikisk kvinne:

Døtrer av Memphis blei gifte med søner av Tyria (utan loddtrekking, men ettersom namna likna på kvarandre)

Døtrer av Polyxo blei gifte med søner av Kaliadne (begge mødrene var najader)

Døtrer av Pieria med søner av Gorgo

Døtrer av Herse med søner av Hephaestine

Døtrer av Krino med resten av sønene til Hephaestine


Etter Hyginus (lista er ikkje fullstendig overlevert og nokre av namna kan ikkje lesast):[3]


Kjelder

[endre | endre wikiteksten]
Fotnotar
  1. 'Danaid', by Auguste Rodin ved www.liverpoolmuseums.org.uk
  2. Pseudo-Apollodorus, Bibliotheke, 2.1.5
  3. Hyginus, Fabulae 170

Bakgrunnsstoff

[endre | endre wikiteksten]