Bilen ብሊና | ||
Klassifisering | Afroasiatisk Kusjittisk Agaw Nordleg | |
Bruk | ||
Bilentalande i alt | 70 000 | |
Språkkodar | ||
ISO 639-2 | byn | |
ISO 639-3 | byn |
Bilen, bilin eller blin (ብሊና, translitterert b(ə)lina eller bɨlina) er eit afroasiatisk språk som blir snakka i Eritrea. Det er det einaste sentralkusjittiske språket som blir snakka i landet. Bilen har ca. 70 000 talarar i og rundt den eritreiske byen Keren.
Prosodien til bilin er ikkje godt utforska, men det ser ut til at det er eit trykktonespråk. Fokale stavingar har høgtone, men ikkje alle ord har fokal staving.[1]
Fremre | Midtre | Bakre | |
---|---|---|---|
Høg | i | ɨ | u |
Midtre | e | ə | o |
Låg | a |
/r/ er realisert som ein flapp stavingsmedialtmedial og som ein trillelyd stavingsfinalt.
Bilabial | Labio- dental |
Alveolar | Postalveolar or palatal |
Velar | Faryn- gal |
Glottal | |||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Vanlege | labialisert | ||||||||
Plosiv / Affrikat |
voiceless | t | (tʃ) | k | kʷ | (ʔ) | |||
stemt | b | d | dʒ | ɡ | ɡʷ | ||||
Ejektiv | tʼ | tʃʼ | kʼ | kʷʼ | |||||
Nasal | m | n | ŋ | ŋʷ | |||||
Frikativ | ustemt | f | s | ʃ | x | xʷ | ħ | h | |
stemt | z | ʕ | |||||||
Rullelyd | r | ||||||||
Approksimant | sentral | j | w | ||||||
lateral | l |
Bilen bruker ein variant av geez-abugidaen som vart utvikla av misjonarar på 1800-talet.
IPA | e | u | i | a | ie | ɨ/- | o | ʷe | ʷi | ʷa | ʷie | ʷɨ/- | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
h | ሀ | ሁ | ሂ | ሃ | ሄ | ህ | ሆ | ||||||
l | ለ | ሉ | ሊ | ላ | ሌ | ል | ሎ | ||||||
ħ | ሐ | ሑ | ሒ | ሓ | ሔ | ሕ | ሖ | ||||||
m | መ | ሙ | ሚ | ማ | ሜ | ም | ሞ | ||||||
s | ሰ | ሱ | ሲ | ሳ | ሴ | ስ | ሶ | ||||||
ʃ | ሸ | ሹ | ሺ | ሻ | ሼ | ሽ | ሾ | ||||||
r | ረ | ሩ | ሪ | ራ | ሬ | ር | ሮ | ||||||
kʼ | ቀ | ቁ | ቂ | ቃ | ቄ | ቅ | ቆ | ቈ | ቊ | ቋ | ቌ | ቍ | |
ʁ | ቐ | ቑ | ቒ | ቓ | ቔ | ቕ | ቖ | ቘ | ቚ | ቛ | ቜ | ቝ | |
b | በ | ቡ | ቢ | ባ | ቤ | ብ | ቦ | ||||||
t | ተ | ቱ | ቲ | ታ | ቴ | ት | ቶ | ||||||
n | ነ | ኑ | ኒ | ና | ኔ | ን | ኖ | ||||||
ʔ | አ | ኡ | ኢ | ኣ | ኤ | እ | ኦ | ||||||
k | ከ | ኩ | ኪ | ካ | ኬ | ክ | ኮ | ኰ | ኲ | ኳ | ኴ | ኵ | |
x | ኸ | ኹ | ኺ | ኻ | ኼ | ኽ | ኾ | ዀ | ዂ | ዃ | ዄ | ዅ | |
w | ወ | ዉ | ዊ | ዋ | ዌ | ው | ዎ | ||||||
ʕ | ዐ | ዑ | ዒ | ዓ | ዔ | ዕ | ዖ | ||||||
j | የ | ዩ | ዪ | ያ | ዬ | ይ | ዮ | ||||||
d | ደ | ዱ | ዲ | ዳ | ዴ | ድ | ዶ | ||||||
dʒ | ጀ | ጁ | ጂ | ጃ | ጄ | ጅ | ጆ | ||||||
ɡ | ገ | ጉ | ጊ | ጋ | ጌ | ግ | ጎ | ጐ | ጒ | ጓ | ጔ | ጕ | |
ŋ | ጘ | ጙ | ጚ | ጛ | ጜ | ጝ | ጞ | ⶓ | ⶔ | ጟ | ⶕ | ⶖ | |
tʼ | ጠ | ጡ | ጢ | ጣ | ጤ | ጥ | ጦ | ||||||
tʃʼ | ጨ | ጩ | ጪ | ጫ | ጬ | ጭ | ጮ | ||||||
f | ፈ | ፉ | ፊ | ፋ | ፌ | ፍ | ፎ | ||||||
z | ዘ | ዙ | ዚ | ዛ | ዜ | ዝ | ዞ | ||||||
ʒ | ዠ | ዡ | ዢ | ዣ | ዤ | ዥ | ዦ | ||||||
tʃ | ቸ | ቹ | ቺ | ቻ | ቼ | ች | ቾ | ||||||
ɲ | ኘ | ኙ | ኚ | ኛ | ኜ | ኝ | ኞ | ||||||
sʼ | ጸ | ጹ | ጺ | ጻ | ጼ | ጽ | ጾ | ||||||
pʼ | ጰ | ጱ | ጲ | ጳ | ጴ | ጵ | ጶ | ||||||
p | ፐ | ፑ | ፒ | ፓ | ፔ | ፕ | ፖ | ||||||
v | ቨ | ቩ | ቪ | ቫ | ቬ | ቭ | ቮ | ||||||
IPA | e | u | i | a | ie | ɨ/- | o | ʷe | ʷi | ʷa | ʷie | ʷɨ/- |
I 1985 bestemte Eritrean People's Liberation Front (EPLF) å bruke det latinske alabetet for bilen og alle andre ikkje-semittiske språk i Eritrea. I 1993 sette regjeringa ned ein komité for å standardisere komiteen til bilen[2].
Alfabetet er dette:
Bokstavane har vanlege IPA-verdiar, bortsett frå desse:
Bokstav | Lydverdi |
---|---|
é | ɨ |
c | ʕ |
j | dʒ |
q | kʼ |
x | ħ |
y | j |
ñ | ŋ |
th | tʼ |
ch | tʃʼ |
sh | ʃ |
kh | x |