Tupolev Tu-154 | |||
---|---|---|---|
Informasjon | |||
Rolle | Mellomdistanse passasjerfly | ||
Produsent | Tupolev | ||
Første flyvning | 4. oktober 1968 | ||
Produsert | 1968 – (begrenset produksjon siden 1998) | ||
Antall produsert | 1 026 | ||
Passasjerer | 158 – 164 | ||
Mannskap | 3 – 4 | ||
Videreutviklet til | Tupolev Tu-155 | ||
Spesifikasjoner | |||
Lengde | 47,60 m | ||
Høyde | 11,4 m | ||
Vingespenn | 37,55 m | ||
Vingeareal | 201.5 m² | ||
Egenvekt | 52 000 kg | ||
Vekt (lastet) | 98 000 kg | ||
Motorer | 3 × Kuznetsov NK-8-2 turbofanmotorer | ||
Topphastighet | 975 km/t | ||
Marsjfart | 750 km/t | ||
12 100 m | |||
Rekkevidde | 5 280 km |
Tupolev 154 (NATO-kallenavn Careless) er et tremotors passasjerfly som er bygget i Russland. Det er det sovjetiske motstykket til det amerikanske Boeing 727. Flyet brukes stadig av flere selskap i tidligere østblokkland.
Det første flyet fløy 4. oktober 1968, modellen ble satt i vanlig rutetrafikk i 1972. En oppgradert variant, Tu-154M, med bedre motorer ble bygget fra 1982.
Som flere andre russiske fly er Tupolev 154 laget for å kunne lande på forholdsvis dårlige rullebaner med et understell som består av tilsammen fjorten hjul.
Sikkerhetsmessig har Tu-154 et noe frynsete rykte. De fleste ulykkene skyldes imidlertid menneskelig og ikke teknisk feil. Tallet på ulykker med dette flyet er ikke uvanlig med tanke på antall fly som er blitt bygget, antall år flyet har vært i drift og flyets bruk i krevende omgivelser. Den verste flyulykken på norsk jord, Operafjellulykken, involverte en Tu-154.
Tu-154-flyet ble utviklet for å møte Aeroflots krav for å kunne bytte ut sine Tupolev Tu-104-fly, Antonov An-10-fly og Ilyushin Il-18-fly. Kravene dreide seg om en lastekapasitet på 16 – 18 tonn med en rekkevidde på 2850 – 4000 km med en marsjfart på 900 km/time, eller en lastekapasitet 5,8 tonn med rekkevidde 5800 – 7000 km med en marsjfart på 850 km/time. En take-off-lengde på 2000 meter ved maksimal vekt var også et krav. Tu-154-flyet deler likheter med Hawker Siddeley Trident og Boeing 727, og det ble markedsført av Tupolev på samme tid som Ilyushin markedsførte sitt Ilyushin Il-62-fly. Luftfartsmyndighetene i Sovjetunionen valgte Tu-154 siden det var utstyrt med det nyeste innen sovjetisk flydesign og fordi flyet best innfridde Aeroflots forventede krav for 1970- og 1980-tallet.[1]
Tu-154-flyet fløy for første gang 4. oktober 1968. Kommersielle flyvninger begynte i 1972, og det er fremdeles begrenset produksjon av 154M-modellen pr. januar 2009 til tross for uttalelser om at produksjonen ville bli stoppet i 2006.[2] 1015 fly er til nå blitt bygget, og pr. 14. desember 2009 så er 214 fremdeles i bruk.[3]
Tu-154-flyet er drevet av tre turbofan-motorer montert bakerst på flykroppen i likhet med Boeing 727, og det er litt større enn sin amerikanske motpart. Både 727-flyet og Tu-154-flyet bruker en S-sjakt på den midtre motoren. Den originale modellen brukte Kuznetsov NK-8-2-motorer, mens Tu-154M bruker Soloviev D-30KU-154-motorer. Alle modeller har et høyere forhold mellom drivkraft og vekt enn det 727-flyet har. Dette gjør at de har høy ytelse, men ikke så effektivt drivstofforbruk.
Kabinen til Tu-154-flyet har et lavere tak enn mange Boeing- og Airbus-fly, til tross for at setekonfigurasjonen består av seks seter i bredden. I tillegg er bagasjelukene mye mindre.
Vingene til Tu-154, i likhet med Tu-134, er bøyd bakover med en vinkel på 35 grader. Hawker Siddeley Trident-flyet har den samme vingekonfigurasjonen. Boeing 727-flyet har en noe mindre vinkel på vingene (32 grader).
I likhet med mange andre fly produsert i Sovjetunionen har Tu-154 et stort understell, som muliggjør landing på rullebaner som ikke er asfaltert. Slike rullebaner var vanlig mange steder i Sovjetunionen. Flyets understell består av to sett med seks hjul på hvert sett. Spesielle støtdempere gjør landingen mer behagelig på humpete rullebaner.
Kabinen kan ha plass til 128 passasjerer hvis den er delt inn i to klasser og 164 passasjerer hvis den ikke har et klassesystem. Maks. kapasitet er 180 passasjerer, men da med en ganske tett setekonfigurasjon.
Opprinnelig skulle mannskapet i cockpiten bestå av bare tre personer, i motsetning til et mannskap på fire eller fem som ellers var i bruk på den tiden da flyet ble introdusert.
De tidligste modellene av dette flyet kan ikke modifiseres slik at de møter de nåværende støykravene i mange land, men den seneste modellen kan utstyres med et såkalt "hush-kit" slik at den kan fly i områder hvor tidligere modeller har flyforbud.
Det er blitt bygget mange modeller av dette flyet. I likhet med Boeing 727 har mange av de Tu-154-flyene som fortsatt er i drift blitt utstyrt med hush-kit, og noen er blitt omgjort til fraktfly.
Pr. 14. desember 2009 var det 205 Tupolev Tu-154 (alle versjoner) i drift. Flyselskaper som opererer med denne flytypen inkluderer:
Flyselskap | Antall i drift |
---|---|
Donavia | 4 |
Air Koryo | 4 |
Alrosa Mirny Air Enterprise | 5 |
Atlant-Soyuz Airlines | 7 |
Belavia | 5 |
Caspian Airlines | 4 |
Iran Air Tours | 14 |
KMV | 10 |
Kogalymavia | 6 |
Moskovia Airlines | 6 |
Tajik Air | 6 |
Tatarstan Airlines | 2 |
Turkmenistan Airlines | 1 |
Ural Airlines | 5 |
UTair Aviation | 21 |
Uzbekistan Airways | 5 |
Vladivostok Air | 5 |
Yakutia Airlines | 7 |
Azerbaijan Airlines sluttet å bruke Tu-154-flyene i 2008.