Tobias Michael Carel Asser | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | 28. apr. 1838[1][2][3][4]![]() Amsterdam[5] | ||
Død | 29. juli 1913[1][6][2][7]![]() Haag[8] | ||
Beskjeftigelse | Jurist, dommer, politiker, jurist, professor, diplomat, universitetslærer ![]() | ||
Embete |
| ||
Utdannet ved | Universitetet i Leiden Universitetet i Amsterdam | ||
Far | Carel Daniël Asser | ||
Mor | Rosette Henry Godefroi[9] | ||
Barn | Carel Daniël Asser | ||
Nasjonalitet | Kongeriket Nederlandene | ||
Gravlagt | Oud Eik en Duinen | ||
Medlem av | Folkerettsinstituttet (1873–)[10] Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen Académie royale des sciences, des lettres et des beaux-arts de Belgique | ||
Utmerkelser | Nobels fredspris (1911) (sammen med: Alfred Hermann Fried)[11][12] Æresdoktor ved Humboldt-Universität zu Berlin (1911) Æresdoktor ved Universitetet i Bologna Æresdoktor ved universitetet i Cambridge Æresdoktor Leiden universitet (1913)[13] | ||
![]() |
Nobels fredspris 1911 |
Tobias Michael Carel Asser (1838–1913) var en nederlandsk jurist. Han ble tildelt Nobels fredspris i 1911.
Tobias Asser ble født den 28. april 1838 i Amsterdam i Nederland og var av jødisk bakgrunn. Han var sønn av Carel Daniel Asser (1813–1885), og sønnesønn av Carel Asser (1780–1836).
Han ble i 1862 lærer i rettsvitenskap ved Amsterdams atheneum og var 1876–1893 juris professor ved Universiteit van Amsterdam. Han var spedialist på folkerett og arbeidet for fredelig samforstand mellom folkene, deltok i viktige diplomatiske konferanser og var medstifter i 1873 av Institut de droit international samt ble i 1906 dets æresmedlem.
I år 1893 ble han medlem av Nederlands statsråd og 1904 minister de staat (en ærestittel). Han vant seg et navn som autoritet på den internasjonale privatrettens område og tok også initiativ til konferanser i internasjonal rett. Der var han med på å behandle domstolens første tvistesak mellom st stter, vedrørende Fondo Piadoso de las Californias.
Han var i 1899 en av Nederlands representanter ved fredskonferansen i Haag og fra 1900 medlem av Den faste voldgiftsdomstolen i samme by. Han var i 1907 en av Nederlands mrepresentanter ved den andre Haagkonferansen og mottok i 1911 Nobels fredspris sammen med Alfred Fried.