Terje Tvedt (født 1951) er en norsk historiker, forfatter og dokumentarfilmskaper som er professor ved Universitetet i Bergen. Han har særlig forsket og formidlet norsk bistands- og migrasjonshistorie, Afrika- og globalhistorie og særlig vannressursers betydning for kulturer.[3][4]
Tvedt er utdannet som historiker og er professor ved Institutt for geografi, Universitetet i Bergen, men har også arbeidet som professor II i statsvitenskap, ved Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo, og som professor II i globalhistorie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo, og som professor i utviklingsstudier ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo. Ved Universitetet i Bergen har han tidligere vært professor i utviklingsstudier og forskningsleder ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet. Tvedt har vært gjesteprofessor ved Cambridge University, samt ledet en internasjonal forskergruppe ved Det Norske Videnskaps-Akademis Centre for Advanced Studies.[5]
Bakgrunn
Tvedt har bakgrunn fra ml-bevegelsen, og var medlem av SUF og AKP (m-l) i årene 1968–1981. Han arbeidet da som organisasjonssekretær og reisesekretær i Rød Ungdom i tre år. I midten av 1970-årene arbeidet han også som trikkekonduktør, lagerarbeider og sosialarbeider.[6] Han har også arbeidet for FN (UNHCR) i Sør-Sudan.
Han tok hovedfag i historie ved Universitetet i Bergen i 1984, hvor han skrev om Jonglei-prosjektet i Sør-Sudan.[7] Han tok doktorgraden i 1993 med en avhandling om norske oppfatninger om den ikke-europeiske verden på 1970- og 1980-tallet.[8] Han utga en kritisk refleksjon og historiebok om maoismen på norsk i 1989.
Forskning
Et av Tvedts forskningsfelt omhandler Norges forhold til den ikke-europeiske verden, og dens betydning når det gjelder bistand, verdensbilder og selvbilder og innvandring. Han har skrevet flere bøker om disse temaene, og som ofte har vakt stor oppmerksomhet og skapt usedvanlig mye debatt Arkivert 31. mai 2019 hos Wayback Machine. både i forskningsmiljøene og i offentligheten. Det dreier seg om bøker som (ml) En bok om maoismen i Norge, om norsk tredje verden-ideologi og ungdomsopprørets verdensbilder og selvbilder (1989), og Bilder av «de andre». Om utviklingslandene i bistandsepoken (1990), om norske dominerende oppfatninger av «den andre» i hva som i boka kalles bistandsepoken i norsk historie. Det dreier seg om Verdensbilder og selvbilder. En humanitær stormakts intellektuelle historie (2001), som handler om norske tenkemåter i den perioden da deler av det politiske lederskapet ville gjøre Norge til en humanitær stormakt, Utviklingshjelp, utenrikspolitikk og makt. Den norske modellen (2003 og 2009), hans studier av Norges krig i Libya, og Det internasjonale gjennombruddet (2017), som handler om internasjonaliseringen av Norge; om utenriks- og bistandspolitikk og innvandringen til Norge og framveksten av et multikulturelt land. Hans analytiske begreper som «det nasjonale godhetsregimet,» «den narsissistiske kosmopolitt,» «elitesirkulasjon,» «godhetstyranni» og «det humanitær-politiske kompleks» har blitt mye diskutert.
Hans andre forskningsfelt har vært å beskrive og analysere utviklingen av det internasjonale bistandsystemet, i verden og i Norge.[9] Sentrale bøker her er Angels of Mercy or Development Diplomats. NGOs & Foreign Aid (1998) og boken han redigerte og skrev sammen med Paul Opoku-Mensah og David Lewis (red). Reconceptualising NGOs and their roles in Development: NGOs, Civil Society and the International Aid System. Aalborg: Aalborg Universitetsforlag.,
Det tredje og mest sentrale området er forskning omkring forholdet mellom natur og samfunn, med et spesielt søkelys på menneskets forhold til ferskvannet opp gjennom tidene.[10] I 2016 ga Tvedt ut en ny bok innen dette feltet, med tittelen Water and Society.[11] I denne boken diskuterer Tvedt, med bruk av eksempler, teoretiske, begrepsmessige og metodiske spørsmål av betydning for analyser av forholdet mellom natur og samfunn.
Han var serieredaktør for 12-bindsverket A History of Water (2006/2010/2015).[12] Hans bok "Reiser i vannets historie og fremtid" er oversatt til mange språk (deriblant kinesisk, tysk og engelsk).[13] Han står bak en rekke bøker om Nilens historie, blant dem The River Nile in the Age of the British. Political Ecology and the Quest for Economic Power (2004), The River Nile in the Post-Colonial Age (2010) og Nilen. Historiens elv (2013).[14]
I boken Historiens hjul og vannets makt (2023) tar han for seg hva som drev frem den industrielle revolusjonen (særlig i England) og medvirket til europeisk dominans i verden. Tvedt argumenterer for at det var vannhjulet og ikke dampmaskinen (slik Marx hevdet) som var den vesentlige faktoren; de første fabrikkene ble drevet av vannhjul. Fra naturens side var jevn tilgang på vann, lite frost og mange slakke elver egnet til kanaler var viktige forutsetninger (landtransport av tunge varer over lange avstander var kostbart og vanskelig på den tiden). Iføge Tvedt var elvene i Kina, India og Japan lite egnet.[3]
Filmer
Tvedt står bak fjernsynsseriene En reise i vannets historie (1997) og En reise i vannets fremtid (2007), og «Kampen om Nilen» (2014).[15] Disse seriene har mottatt priser og blitt vist på Netflix,[16] National Geographic, Discovery, Documentary Channel, Al Jazeera og Al-Arabia. Han har vært med på å lage dokumentarfilmer om norske møter med den ikke-europeiske verden og om norsk utenrikspolitikk og bistandspolitikk.[15]
Utmerkelser
Tvedt mottok i 1999 prisen for beste miljøfilm ved den syttende Festival international du film d'environment i Paris for A journey in the History of Water,[17] han fikk Norges forskningsråds formidlingspris i 2006,[18] Fritt Ord-prisen i 2007,[19] og Gullruten i 2008.[20] Hans The River Nile in the Age of the British ble av det British Society for Middle Eastern Studies kortlistet som en av de fem beste bøkene utgitt i verden om Midtøsten uansett disiplin året den kom ut, og i 2015 mottok han pris for fremragende forskning av International Water History Association.[21] Han fikk Universitetsforlagets pris årets tidsskriftartikkel i 2015.[22]
.jpg)
(72 år)