Stabat mater dolorosa (latin for «Stod der moren, fylt av smerte») er en katolsk hymne fra 1200-tallet. Teksten skildrer Marias lidelser under korsfestelsen av sønnen Jesus Kristus. Den ble tidligere tilskrevet Jacopone da Todi, men i dag regnes Bonaventura som den mest sannsynlige forfatteren.

Hymnen er et fast innslag i den katolske liturgien og framføres ofte under den katolske kirkens minnedag for jomfru Maria (Beata Maria Virgo Perdolens), den 15. september, samt på fredag før palmesøndag.

I den mindre kjente Stabat mater speciosa uttrykkes jomfru Marias glede ved Jesu fødsel.

En mengde komponister har tonesatt hele eller deler av stabat mater-teksten. Ulike årsaker til oppføring og komponistenes personlige preferanser gjør at forskjellige deler av teksten kan bli vektlagt, eksempelvis trøst, lidelse, klage.

• Josquin Desprez som motett (1480)
• Orlando di Lasso for mannskor (1585)
• Giovanni Pierluigi da Palestrina for to blandakor (ca. 1590)
• Marc-Antoine Charpentier (1680)
• Emanuele d'Astorga for soli, kor, orkester og orgel (1707)
• Domenico Scarlatti for 10-stemmig kor og continuo (1715)
• Alessandro Scarlatti for sopran, alt og continuo (1723)
• Antonio Caldara for soli, kor, strykere og to posauner (± 1725)
• Antonio Vivaldi for alt, strykere og Continuo (± 1727)
• Agostino Steffani for soli, kor, strykere og orgel (1727)
• Giovanni Battista Pergolesi for alt, sopran, strykere og cembalo (1736)
• Johann Sebastian Bach for sopran, alt, strykere (med bratsj) og basso continuo (1748) – bearbeiding av Pergolesis Stabat Mater
• Tommaso Traetta Stabat mater (1750)
• Giovanni Benedetto Platti (1700-tallet)
• Joseph Haydn for soli, kor og orkester (1767)
• Franz Ignaz Beck for alt, sopran, bariton, kor og orkester (1782)
• Luigi Boccherini for sopran og strykere / alt, tenor og strykere (1781/1800)
• Carl Joseph Rodewald for 2 sopraner og orkester (1799)
• Franz Schubert for soli, kor og orkester (1815)
• Friedrich Theodor Fröhlich, Stabat mater (tysk, 1829)
• Gioacchino Rossini for solokvartett, kor og orkester (1832/42)
• Peter Cornelius for soli, kor og orkester (1849)
• Franz Liszt for soli, kor og orkester (som del av oratoriet Christus, 1862–1866)
• Louis Théodore Gouvy op. 65, for soli, kor og orkester (1875)
• Josef Gabriel Rheinberger c-moll op. 16 for sopran, tenor, bass, kor og orkester (1864) og g-moll op. 138 for kor, strykere (ad lib.) og orgel (1884)
• Antonín Dvořák op. 58, for solokvartett, kor, orgel og orkester (1877)
• Franz Wüllner op. 45 for 8-stemmig blandakor
• Laura Netzel, op. 45, for solostemmer, blanda kor og orgel (1890)
• Giuseppe Verdi (som en del av Quattro pezzi sacri) for kor og orkester (1898)
• Karol Szymanowski op. 53, for tre solostemmer, kor og orkester (1925/1926)
• Johann Nepomuk David for seksstemmig blandakor a cappella (SSATBB) (1927)
• Francis Poulenc for sopran, kor og orkester (1950/51)
• Zoltán Kodály for blandakor (1898, 1962 revidert)
• Krzysztof Penderecki for 3 blandakor (SATB) a cappella (1962)
• Vincent Persichetti for kor og orkester, op. 92 (1963)
• Frank Martin for sopran, fiolin og orkester (1967)
• Henryk Mikołaj Górecki for orkester med sopran og kor (1971)
• Arvo Pärt for sopran, alt, tenor og strykertrio (1985)
• Knut Nystedt for blandakor og cello solo (1986)
• Vytautas Barkauskas for blandakor (1990)
• Klaus Miehling for sopran og strykesekstett op. 39 (1992), bearbeidet for sopran og orgel op. 39a (2009)
• Walter Steffens for 9-stemmig kvinnekor (1993)
• Manfred Niehaus for tre blanda- eller tre like stsemmer a cappella, solistisk eller som kor (1994)
• Lutz-Werner Hesse for sopran- og altsolo, blandakor, altsaksofon, slagverk og orgel op. 28 (1997/ 98)
• Javier Busto for blandakor (1998)
• Jaakko Mäntyjärvi for blandakor og strykere (1998)
• Wolfgang Rihm for mezzosopran, alt, strykere og harpe (2000)
• Salvador Brotons for soli, kor og orkester (2000)
• Markus Höring for kvinnekor a capella (2002)
• Christophe Looten, op. 64, for fire stemmer a cappella (2004)
• Bruno Coulais for 2 kvinne- og 2 mannsstemmer, kor, fiolin, klaver, gitar, strykekvartett og slagverk (2005)
• Hristo Tsanoff (2006 og 2007)
• Karl Jenkins (2008)
• Martin Lutz (for soli, kor og orkester; uroppført 28. oktober 2011 i Hadersleben domkirke, Danmark)
• Oddvar Lönner (for soli, kor, og orkester; uroppført 1. desember 2012 i "Evangelische Kirche" i Wiener Neustadt, Østerrike)

• Guido Maria Dreves, Clemens Blume: Ein Jahrtausend lateinischer Hymnendichtung. Eine Blütenlese aus den Analektika Hymnika mit literarhistorischen Erläuterungen. O.R. Reisland; Leipzig, 1909; Teil I, S. 36–37, 355–377.
• Gottesdienst. Gebets- und Gesangbuch für das Erzbistum München und Freising. München, Verlag J. Pfeiffer, 1958.
• Graduale Triplex seu Graduale Romanum Pauli Pp.VI cura recognitum & rhythmicis signis a Solesmensibus Monachis ornatum neumis Laudunensibus (Cod. 239) et Sangallensibus (Codicum San Gallensis 359 et Einsidlensis 121) nunc auctum. Abbaye Saint Pierre de Solesmes (Frankreich) & Desclée, Paris-Tournai 1979, ISBN 2-85274-044-3.
• Paul-Gerhard Nohl: Lateinische Kirchenmusiktexte. Bärenreiter, Kassel 1996, ISBN 3-7618-1249-3.

(la) Stabat Mater – originaltekster fra den latinskspråklige Wikikilden

• Komplett tekst med tysk oversetting
• Ord for ord-oversetting av stabat mater til tysk
• Privat webside om ulike tonesettinger og bakgrunnen til stabat mater