Liv og virke
Bakgrunn
Maximilian Streck var advokatsønn. Han gikk i folkeskolen og så gymnasiet i Straubing og studerte fra 1893 «Orientalistik» ved universitetene i München og Leipzig, der han i særdeleshet tok inntrykk fra Albert Socin og Heinrich Zimmern.
Oldtidsforsker
I 1898 ble han promovert til dr.phil. i Leipzig. Så dro han tilbake til Universität München og habiliterte seg der i 1900 under Fritz Hommel i semittisk filologi. Enda semme år flyttet han over til universitetet i Berlin, of til sommersemesteret 1905 til universitetet i Straßburg.
I 1908 ble Streck kalt til overordentig professor for semittisk filologi, tyrkisk og nypersisk ved Universität Würzburg. I 1916 ble ekstraordinariatet gjort opp til en egen lærestol og Streck utnevnt til ekstraordinær professor med ordinarie[klargjør] professors rang, tittel og rettigheter. Streck ble i dette embede til han ble emeritert i 1939.
Under den nazistiske periode stilte han sin forskning inn i en retning som passet med makthaverne. Med hans emeritering opphørte det orientalske fakultet i Würzburg å bli så sterkt kontekstualisert innen dette ideologiske og kulturelle klima.
Som forsker og akademisk lærer var Streck generalist. Han spesialiserte seg på den nærasiatiske storregions skriftlige etterlatenskaper og rekonstruerte på dette grunnlag de tilhørende regioners oldtidshistorie. Hans omfattende, utførlig kommenterte edisjon av skrifter fra Assurbanipals tid (publisert 1916) er et grunnleggende verk av vedvarende verdi og betydning.
