Kamjanets-Podilskyj | |||||
---|---|---|---|---|---|
Кам'янець-Подільський | |||||
Land | Ukraina | ||||
Oblast | Khmelnytskyj oblast | ||||
Grunnlagt | ukjent | ||||
Postnummer | 32300–32318 | ||||
Retningsnummer | 3849 | ||||
Areal | 27,87 km² | ||||
Befolkning | 100 462 (2017) | ||||
Bef.tetthet | 3 604,54 innb./km² | ||||
Høyde o.h. | 360 meter | ||||
Første gang omtalt | 1062 | ||||
Bystatus | 1432 | ||||
Nettside | kam-pod | ||||
Kamjanets-Podilskyj 48°40′50″N 26°34′50″Ø | |||||
Kamjanets-Podilskyj (ukrainsk: Кам'янець-Подільський, Kamjanets-Podilskyj; polsk Kamieniec Podolski; russisk: Каменец-Подольский, Kamenets-Podolskij) er en by i Khmelnytskyj oblast i Ukraina. Den hadde 100 462 innbyggere i 2017 og 96 896 i 2022 (estimat)[1]. Byen dekker et areal på 27,87 km² og ligger ved elva Smotrytsj.
Dagens bybeboere kan i hovedsak deles i tre befolkningsgrupper: polakker, ukrainere og armenere. Hver befolkningsgruppe har egne områder i byen og dette kan gjenspeiles i de ulike arkitekturelementer i byen.
Byen er den eldste i Ukraina, men den nøyaktige alderen er ikke mulig å fastslå. Byen er nevnt allerede i 1062. Fra 13. til 1700-tallet opplevde Kamjanets både oppgangstider og blomstring. Fra 1373 til 1430 var byen en del av Storhertugdømmet Litauen, deretter var en bortsett fra en kort periode i tiden 1672 til 1699 under tyrkisk-tatarer under Polen. Det var en av de viktigste polske befestningene i byen. Fra 1772 kom Kamenets under innflytelse fra Det russiske keiserdømmet. I 1918 ble det første ukrainske universitet etablert i byen. Umiddelbart etter første verdenskrig ble byen i 1919 sete for den midlertidige ukrainske nasjonalregjering. I 1922 ble byen sammen med resten av Ukraina en delrepublikk i Sovjetunionen.
Under andre verdenskrig led også denne byen sterkt under krigshandlingene, undertrykkingen og Holocaust. Etter krigen ble byen gjenoppbygget og er i dag en del av den selvstendige staten Ukraina.
Sommeren 1941 fordrev ungarske myndigheter 22 000 over grensen til Galicja. De fleste av disse ble massakrert ved Kamjanets-Podilskyj av tyske styrker under Friedrich Jeckelns kommando og deres ukrainske medhjelpere. I alt ble 23 600 massakrert i løpet av to-tre dager rundt 27. august, blant de drepte var omkring 2000 jøder fra Romania og 5000 lokale jøder. Rundt 60 % av Kamjanets-Podilskyjs innbyggere var før krigen jødiske. Et ukjent antall sigøynere ble deportert fra Karpato-Ruthenia og drept ved Kamjanets-Podilskyj.[2][3] Massakren i Kamjanets-Podilskyj var på tiden et massedrap uten sidestykke. Dette var første gang under Holocaust at mer enn 10 000 ble drept i en aksjon.[4]
Kamjanets-Podilskyj er en av de eldste byene i Ukraina. Takket være det unike landskapet, elven og «gamlebyen» ble byen erklært som en statlig historisk og arkitektonisk nasjonalpark. Antallet av arkitektoniske monumenter er ca. 200 forskjellige bygninger.