| Kaare Espolin Johnson | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. mars 1907[1] Surnadal (Romsdals amt) | ||
| Død | 16. aug. 1994[1][2][3] (87 år) Ljan (Oslo) | ||
| Beskjeftigelse | Illustratør, kunstmaler | ||
| Utdannet ved | Statens håndverks- og kunstindustriskole | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | Nordland fylkes kulturpris (1990) | ||
Kaare Espolin Johnson (født 7. mars 1907 i Surnadal, død 16. august 1994 på Ljan i Oslo) var en norsk billedkunstner og illustratør.
Mange av hans arbeider er samlet i Galleri Espolin i Kabelvåg, i Vågan kommune, som ble etablert i 1992. Samlingen utgjorde i 2006 nærmere 170 bilder.
I 1909 flyttet familien hans til Vadsø; han var da to år gammel. I 1919 flyttet familien videre til Bodø.
I 1927 flyttet han via Horten til Oslo, der han studerte ved Kunsthøgskolen og Statens kunstakademi under Axel Revold og Halfdan Strøm. Han utviklet tidlig en spesiell skrapeteknikk i nesten utelukkende svart-hvitt. Han var svaksynt, og denne teknikken var svært godt egnet for hans begrensede synsevne.
Han debuterte på Høstutstillingen i 1932, og ble tidlig illustratør for Arbeidermagasinet. Han illustrerte også flere bøker, med Vett og Uvett (1942) som den første. Hans motiver tok der utgangspunkt i den nord-norske fiskerbonden, og ble videreført med motiver fra bygdelivet sørpå. Eksempler på dette er hans illustrasjoner til Ringelihorn av Regine Normann (1967), Fimbulvinter av Sigbjørn Hølmebakk (1969) og Johan Bojers Den siste viking (1972).
Espolin Johnson utførte også utsmykningen av hurtigruteskipet MS «Harald Jarl» (1960) med flere motiver fra Petter Dass' Helgeland. Disse maleriene ble flyttet over på det nye hurtigruteskipet MS «Trollfjord» da MS «Harald Jarl» ble solgt.[4] Videre har han utført utsmykningen av politikammeret i Kirkenes (1964), fylkessykehuset i Ålesund (1973) og telegrafstasjonen i Sandnessjøen (1975).
I et intervju med NRK TV i anledning åpningen av Galleri Espolin i 1992, uttalte Kaare Espolin Johnsen at når han så tilbake på sitt kunstneriske virke var det illustrasjonene til Vett og Uvett og av Bojers Den siste viking han hadde hatt aller størst glede av selv. Han fremhevet da den barokke humoren i Vett og Uvett som en av årsakene til at denne oppgaven hadde bragt ham særlig glede.[5]
Han ble hedret med Nordland fylkes kulturpris i 1990.
Han er representert i Nasjonalgalleriet med 39 bilder. To av hans arbeider er gjengitt i serier med kunst på norske frimerker: en tegning av Træna i 1969,[6] og serigrafiet «Nordmandens krone» i 2003.[7] Tittelen «Nordmandens krone» er et sitat fra Petter Dass' dikt Nordlands Trompet, hvor Dass sier at torsk og skrei er nordmannens betalingsmiddel.[8]