Hector Berlioz Louis-Hector Berlioz | |||
---|---|---|---|
![]() | |||
Født | Louis-Hector Berlioz 11. des. 1803[1][2][3][4] ![]() La Côte-Saint-André[5][6] | ||
Død | 8. mars 1869[1][2][3][7]![]() Paris[8][5][6] | ||
Beskjeftigelse | Journalist, dirigent, skribent, selvbiograf, musikkritiker, librettist, virtuos, bibliotekar, komponist ![]() | ||
Utdannet ved | Conservatoire de Paris | ||
Ektefelle | Harriet Smithson | ||
Far | Louis Berlioz | ||
Barn | Louis Berlioz[9] | ||
Nasjonalitet | Frankrike | ||
Gravlagt | Cimetière de Montmartre | ||
Medlem av | Kungliga Musikaliska Akademien Académie des beaux-arts (1856–1869) (erstatter: Adolphe Adam, erstattet av: Félicien David) | ||
Utmerkelser | Prix de Rome Offiser av Æreslegionen (1864)[10] Ridder av Æreslegionen (1839) | ||
Periode | romantikken | ||
Sjangre/ former | Opera, symfoni, klassisk musikk, romantisk musikk | ||
Instrument | Gitar, flageolett, fløyte, saksofon | ||
IMDB | IMDb | ||
Signatur | |||
![]() | |||
Louis Hector Berlioz (født 11. desember 1803, død 8. mars 1869) var en fransk klassisk komponist i romantikken. Hans mest kjente verk er Symphonie fantastique (uroppført 1830) samt Grande Messe des morts (Requiem), uroppført 1837. Et annet verk er Fausts fordømmelse, et verk for orkester, stemmer og kor uroppført i 1846.
Han ble begravet på Cimetière de Montmartre.