| Gentile Bellini | |||
|---|---|---|---|
 Gentile Bellini, selvportrett | |||
| Født | 1429[1][2][3][4] Venezia | ||
| Død | 23. feb. 1507 Venezia | ||
| Beskjeftigelse | Kunstmaler, billedhugger, medaljør | ||
| Far | Jacopo Bellini | ||
| Søsken | Giovanni Bellini[5] Nicolosia Bellini | ||
| Nasjonalitet | Republikken Venezia | ||
Gentile Bellini (født ca. 1429 i Venezia, død 23. februar 1507 samme sted) var en venetiansk maler. Han var sønn av maleren Jacopo Bellini.
Bellini var elev av sin far Jacopo Bellini, og utdannet seg videre i Padova under innflytelse fra sin svoger, Andrea Mantegna, hvis stil han i meget ble inspirert.
Et ungdomsverk er Maria med barnet og to stiftere hvor portrettene allerede antyder hans store anlegg for individuell karakteristikk. Han kom snart til ære og verdighet i Venezia, og arbeidet fra 1474 på utsmykningen av den store rådssal i Dogepaladset mot å få bekle meglerstillingen ved Fondaco de’ Tedeschi - en rettighet som senere også tilfalt broren, Giovanni; hans berømte bilder her (kampene mot Barbarossa) ble senere ødelagt av brann.
I 1478 ga Venezias regjering ham i oppdrag å reise til Konstantinopel for å male Sultanen Mehmed II. Sultanen hadde bedt Venezia om å sende «en stor maler» for nettopp dette oppdraget. Gentile Bellini ble hos sultanen ett års tid og malet blant annet dennes profilbilde, som nå bevares i Layard-samlingen.
Etter dette kan det merkes en innflytelse av det orientalske i flere av hans verker, så som «La predica di san Marco ad Alessandria» («Markus preker i Aleksandria»). Dette bildet ble ferdigstilt av hans bror Giovanni.
Blant hans senere arbeider kan nevnes dekorasjoneb av Scuola Grande di San Marco (1470-tallet, sammen med broren Giovanni) og «la Processione in Piazza» («Prosesjonen på Markusplassen») (1496).
Så betydelig en kunstner Gentile enn var, nåfde han imidlertid ikke ut over en viss ubehjelpelighet i de kunstneriske midler; en harmonisk kunstnerisk utfoldelse med fullt herredømme over de tekniske midler var forbeholdt hans yngre bror.