Frederick Hertug av York og Albany

Født		16. aug. 1763^[1] St. James's Palace (London)
Død		5. jan. 1827^[1] (63 år) Rutland House, London
Beskjeftigelse		Militært personell, politiker, kunstmaler, aristokrat, katolsk biskop
Embete		Medlem av Overhuset (–ukjent) Roman Catholic Bishop of Osnabrück (1764–1802)
Utdannet ved		Georg-August-Universität Göttingen^[2]
Ektefelle		Friederike Charlotte av Preussen
Partner(e)		Mary Anne Clarke^[3]
Far		Georg III av Storbritannia^[4]
Mor		Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz^[4]
Søsken		14 oppføringer Georg IV av Storbritannia (familierelasjon: eldre bror)^[4] Vilhelm IV av Storbritannia (familierelasjon: yngre bror)^[4] Charlotte av Württemberg (familierelasjon: yngre søster) Edward Augustus, hertug av Kent og Strathearn (familierelasjon: yngre bror)^[4] Augusta Sophia av Storbritannia (familierelasjon: yngre søster) Elisabeth av Hannover (familierelasjon: yngre søster) Ernst August I av Hannover (familierelasjon: yngre bror) Augustus Frederick, hertug av Sussex (familierelasjon: yngre bror) Adolphus, hertug av Cambridge (familierelasjon: yngre bror)^[4] Maria av Hannover (familierelasjon: yngre søster)^[4] Sophia av Hannover (familierelasjon: yngre søster) Octavius av Storbritannia (familierelasjon: yngre bror) Alfred av Hannover (familierelasjon: yngre bror) Amelia av Hannover (familierelasjon: yngre søster)
Barn		Ingen
Nasjonalitet		Det forente kongerike Storbritannia og Irland
Gravlagt		St. George's Chapel
Medlem av		Royal Society (1789–) (Royal Fellow of the Royal Society)^[5]
Utmerkelser		6 oppføringer Storkors av den militære Maria Teresia-ordenen Storkorsridder av Order of the Bath Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Hosebåndsordenen Royal Fellow of the Royal Society (1789)^[5]
Titler		HRH The Duke of York and Albany HRH The Prince Frederick
Signatur

Våpenskjold

Frederick, hertug av York og Albany på Commons

Frederick, hertug av York og Albany (født 16. august 1763 i St. James's Palace i London, død 5. januar 1827 i Rutland House i London) var en britisk prins. Han var andre sønn og andre barn av kong Georg III av Storbritannia. Han giftet seg med Friedrike Charlotte av Preussen i 1791, men de fikk ingen barn. Frederick var arveprins fra 1820 til sin død i 1827. Da Georg IV døde i 1830, ble han etterfulgt av den yngre broren Vilhelm IV.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Fredrik August var annen sønn av Georg III av Storbritannia. Han ble allerede i 1764, altså allerede som spedbarn, ved sin fars innflytelse utsett til fyrstbiskop av Osnabrück (bispeverdigheten gikk vekselvis fra katolikk til protestant, en ordning som stammet fra freden i Westfalen).^{[trenger referanse]} Denne verdighet innehadde han til 1803.

Voksenliv som prins

[rediger | rediger kilde]

I 1784 ble han hertug av York og Albany.

Hjemkommen fra Tyskland i 1787 ble Fredrik raskt meget populær og ble i alt begunstiget av sin far, som gjerne ville fremholde sin yndlingssønn på bekostning av den opposisjonelle prinsen av Wales (den senere Georg IV).^{[trenger referanse]} Prins Fredrik giftet seg 1791 med Fredrika Charlotta av Preussen, men ektefellene ble separert etter et drøyt år.

Han fikk i 1793 befal over den engelsk-hannoveranske hæren i Nederlandene, men ble der gjentatte ganger beseiret av franskmennene, og vendte i 1795 tilbake til England. Der ble han av faren gjort til feltmarskalk og øverstkommanderende for hæren. Ikke heller året 1799s ekspedisjon til Flandern gav ham noen krigsære: han ble slått ved Bergen og måtte på ydmykende vis kapitulere ved Alkmaar.^{[trenger referanse]}

I mars 1809 ble han tvunget til å fratre som arméens øverstkommanderende etter en meget offentlig skandale. Hans maitresse (elskerinne) Mary Anne Clarke hadde mot betaling utvirket forfremmelser for unge offiserer og fikk etter en krangel med Fredrik denne angitt for delaktighet i denne bestikkelsesaffære.^{[trenger referanse]} Dette kunne imidlertid ikke bevises når saken ble behandlet i underhuset. Hans bror prinsregenten gav ham til tross for dette i 1811 kommandoen over arméen, og parlamentet forsikret ham i 1814 høytydelig for de fortreffelige disposisjoner han hadde foretatt under krigen.^{[trenger referanse]}

Fredrik August var etter sin brors datter prinsesse Charlotte Augusta av Wales' død i 1817 nærmeste tronarving, og var som sådan høyt oppbåret av de mest konservative, fremfor alt etter sin skarpe opptreden i 1825 mot forslaget om katolikkenes emancipation.^{[trenger referanse]}

Referanser

[rediger | rediger kilde]

^ ^a ^b The Peerage, oppført som Frederick Augustus Hanover, 1st Duke of York, The Peerage person ID p10085.htm#i100849, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ www.regencyhistory.net^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Kindred Britain, Kindred Britain ID I23241, besøkt 28. desember 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g Kindred Britain^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007, side(r) 129^{[Hentet fra Wikidata]}

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Cokayne, G. E. (2000). The Complete Peerage of England, Scotland, Ireland, Great Britain and the United Kingdom, Extant, Extinct or Dormant, new ed., 13 volumes in 14 (1910–1959), volume XII/2. Alan Sutton Publishing.
Fox-Davies, Arthur (1909). A Complete Guide to Heraldry. London. Besøkt 4. april 2008.
Glover, Richard (1973). Britain at Bay: Defence against Bonaparte, 1803–14, Historical problems: Studies and documents series No.20. George Allen and Unwin Ltd., London.
Glover, Richard (1963). Peninsular Preparation: The Reform of the British Army 1795–1809. Cambridge University Press.
Heathcote, Tony (1999). The British Field Marshals 1736–1997. Pen & Sword Books Ltd. ISBN 0-85052-696-5.
Opie, I. and Opie, P. (1997). The Oxford Dictionary of Nursery Rhymes. Oxford University Press, 1951, 2nd edn.
Taylor, Isaac (1898). «Names and Their Histories: A Handbook of Historical Geography». Rivingtons, London. OCLC 4161840. Besøkt 4. april 2008.
Weir, Alison (1999). Britain's Royal Family: A Complete Genealogy. The Bodley Head, London.
Burne, Alfred (1949). The Noble Duke of York: The Military Life of Frederick Duke of York and Albany. Staples Press, London.
Parry, Sir William Edward (1844). «Three Voyages for the Discovery of a Northwest Passage from the Atlantic to the Pacific, and Narrative of an Attempt to Reach the North Pole». Project Gutenberg. s. Second Voyage, Chapter II. Arkivert fra originalen 15. september 2011. Besøkt 4. april 2008. Arkivert 15. september 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]

(en) Prince Frederick, Duke of York and Albany – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Frederick, hertug av York og Albany hos Hansards parlamentsdebatter
(en) Frederick, hertug av York og Albany hos The Peerage

Frederick, hertug av York og Albany Huset HannoverGren av Huset WelfFødt: 16. august 1763 Død: 5. januar 1827 Britisk kongelighet Forgjenger George, prins av Walessenere kong George IV Heir to the Thronesom arveprins1820 – 1827 EtterfølgerPrins William Hertug av Clarencesenere kong Vilhelm IV Militære titler Forgjenger Jeffrey Amherst 1. Baron Amherst Øverstkommanderende for de britiske styrkene1795 – 1809 EtterfølgerSir David Dundas Ingen tittelholdere Kaptein-General1799 – 1809 Rang avskaffet Forgjenger Sir David Dundas Øverstkommanderende for de britiske styrkene1811 – 1827 EtterfølgerArthur Wellesley 1. hertug av Wellington Ærestitler Ingen tittelholdereSiste tittelholder:John Montagu 2. hertug av Montagu Great Master of the Bath1767 – 1827 EtterfølgerPrins William, hertug av Clarenceog St Andrewssenere kong Vilhelm IV Forgjenger George, prins av Walessenere kong Georg IV Leder av Foundling Hospital1820 – 1827 EtterfølgerAdolphus, hertug av Cambridge Storbritannias adel Forgjenger Ny opprettelse av tittel Hertug av York og Albany3. opprettelse1784 – 1827 InndrattFrederick fikk ingen barn

v d r Britiske prinser
Generasjonsinndelingen tar utgangspunkt i stamfaren Georg I av Storbritannia, som formaliserte titlene prins og prinsesse for medlemmer av den britiske kongefamilie.
1. generasjon	Georg II
2. generasjon	Fredrik Ludvig av Hannover George William William, hertug av Cumberland
3. generasjon	Georg III Edward, hertug av York William, hertug av Gloucester og Edinburgh Henry, hertug av Cumberland og Strathearn Prins Frederick
4. generasjon	George IV Frederick, hertug av York og Albany Vilhelm IV Edward, hertug av Kent Ernst August I av Hannover Augustus Frederick, hertug av Sussex Adolphus, hertug av Cambridge Prins Octavius Prins Alfred William, hertug av Gloucester og Edinburgh
5. generasjon	Prinsgemal Albert¹ Georg V av Hannover George, hertug av Cambridge
6. generasjon	Edward VII Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha Arthur, hertug av Connaught og Strathearn Leopold, hertug av Albany Ernst August, kronprins av Hannover
7. generasjon	Albert Victor, hertug av Clarence og Avondale George V John av Wales Alfred, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha George William av Hannover Arthur av Connaught Charles Edward av Sachsen-Coburg-Gotha Christian av Hannover Ernst August av Braunschweig
8. generasjon	Edward VIII Georg VI Henry, hertug av Gloucester George, hertug av Kent Prins John John Leopold av Sachsen-Coburg-Gotha Hubertus av Sachsen-Coburg-Gotha Ernest Augustus IV, fyrste av Hannover Alastair, hertug av Connaught og Strathearn George av Hannover
9. generasjon	Philip, hertug av Edinburgh² William av Gloucester Richard, hertug av Gloucester Edward, hertug av Kent Michael av Kent
10. generasjon	Charles III Andrew, hertug av York Edward, hertug av Edinburgh
11. generasjon	William, prins av Wales Harry av Sussex James, jarl av Wessex
12. generasjon	George
[1] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prinsgemal. [2] er ikke født britisk prins, men blei gjort til prins av Storbritannia.

Oppslagsverk/autoritetsdata	Encyclopædia Britannica · Catholic-Hierarchy · Deutsche Biographie · Geni · WikiTree · VIAF · VIAF · GND · LCCN · ISNI · BNF · BNF (data) · SUDOC · ULAN · NLA · BNE