Fevik (også kalt Fevig) er en bygd i Grimstad kommune, beliggende mellom Arendal sentrum og Grimstad sentrum.
Tettbebyggelsen i Fevik var tidligere et eget tettsted, men regnes av SSB i dag å være en del av tettstedet Arendal. I praksis fungerer tettstedene Arendal og Grimstad som en by og de to kommunene samarbeider, bl.a. om postmottak og digitalisering. Sender man brev til Arendal kommune er den korrekte postadressen Grimstad!
Fylkesvei 420 går gjennom området. Kollektivtrafikken i Agder kjører pendelrute gjennom de to tettstedene: Grimstad - Arendal rutebilstasjon - Eydehavn.
I 1950- og 60-årene var Fevik særlig kjent som turiststed, med gode badestrender og overnattingsmuligheter.
Natur og topografi
Raet, med Raet nasjonalpark, strekker seg over en del av Fevik, fra Haslatangen og vestover, hvor det er en fredet bøkeskog. Forøvrig består området av dyrket mark som omkranses av knauser med rød fjæregranitt. Sjøsiden domineres av svaberg med lune viker og små sandstrender.
Det er flere naturreservat på Fevik. Bøkeskogen er landets største utenfor Vestfold og har unike planter og insektsliv (Naturresvatet er en liten del, bøkeområdene strekkes seg langt ut over dette), Ruakerkilen har mange rødlistarter i strandsonen, Skarsdalen har en rik edellauskog med bl a mye stor eik. Hassletangen og Søm er et landskapsvernområde, der særlig de isskrapte løsmasse-formasjonene på Hasseltangen har spesiell geologisk interesse.
Fjæregranitten har flere steder på Fevik tydelige diabasganger, diabas er en meget hard bergart som gir skarpe kanter for kniv og skraping, og egner seg som materiale for øks og hammerverktøy.
På Lillenes ved Søm ble landets første havebruksskole etablert (Nedenæs Amts Havebrugsskole) i 1880. Skolen ble overtatt av Grimstad Gartneri i 1892. Det finnes mange spor etter elevøvelser med spesielle planter omkring på Fevik.
Store deler av området langs sjøen ble innkjøpt av staten og kommunen på slutten av 1960-tallet.
Historie
Stedet har hatt bosetting fra svært gammel tid, og det er mange fornminner fra folkevandringstiden og fremover. På Feviktoppen ligger mange gravhauger fra tidlig vikingtid og stedet ble i 1880 betegnet som Norges vakreste gravfelt. Tidlige utgravninger viste funn av båter, eikebord med nagler osv, men dette ble den gangen regnet som av liten verdi. Mange gravrøyser fra bronse og jernalder langs kysten vitner om stor aktivitet i tidligere tider.
Samfunnet her har fra gammelt av vært preget av landbruk og sjørelatert virksomhet.
Fra midten av 1800-tallet ble det etablert mindre handels- og industribedrifter. Senere kom virksomheter knyttet til reiseliv.
«Fevig jernskibsbyggeri» ca. 1890
Båtbyggerier. På 1800-tallet økte aktiviteten knyttet til skipsbygging, men denne ebbet ut noen tiår inn på 1900-tallet. Et av Norges største jernskipsbyggerier (Fevig jernskibsbyggeri – senere Sørlandets skipsbyggeri) lå ved Fevikkilen. Skipsbyggeriet gikk konkurs i 1927. Tidlig i 1940-årene startet det opp to småbåtbyggerier ved Fevikkilen (Gjeruldsens båtbyggeri og Fevik båtbyggeri). Disse produserte sjekter og små seilbåter i tre, bl. a. den såkalte «Feviksjekta». Gjeruldsens båtbyggeri eksisterer fremdeles, og ligger ved Fevikkilen. Eikeli Trebåtbyggeri som ligger på Birketveit ble startet av Samuel Jørgensen i 1949. Bedriften produserer såvel prammer som sjekter, og eksklusive trebåter, blant annet i mahogny. A/S Fjordplast startet i 1966 plastbåtproduksjon i store og moderne lokaler på Haslatangen. Ved oljekrisen i 1974 tørket småbåtmarkedet inn, og bedriften ble solgt. Eiendommen ble i 1979 overtatt av Joda Industrier A/S som ved siden av Marex drev produksjon av plastbåter i lokalene.[1] Nedgang i markedet førte til at båtproduksjonen ble avviklet i 2017[2].
Steinhoggerier. Steinindustrien på Fevik startet opp i 1870-årene. Grunnlaget var den særegne fjæregranitten. Den egnet seg godt til bautaer, gravsteiner og som byggemateriale. Rundt 1905 var det tre bedrifter som drev med steinhogging på Fevik (Calberg, Evensen & Schmüser, August Øberg), og virksomheten sysselsatte 50 -75 personer. Mye av produksjonen gikk til eksport. I 1906 fikk Axel Bjørklund, som da var formann hos Evensen & Schmüser, i oppdrag å lage bautaen over Terje Vigen som i dag står ved Fjære kirke. Bjørklund startet i 1920 sin egen bedrift, og denne bedriften, som i dag er den eneste steinhuggeribedriften på Fevik, drives fremdeles av Bjørklundfamilien («Fevik steinindustri»).
Fevikruta. Hillman Hansen fikk i 1924 konsesjon til å drive rutebiltrafikk med en ombygd lastebil på strekningen Arendal – Kristiansand. Virksomheten utviklet seg, og ble i slutten av 1930-årene overtatt av Ansgar Nilsen og Arthur Traalum. Bilparken var da på tre biler og det ble drevet med transport av melk, gods og passasjerer. I 1960 hadde Fevikruta 8 busser og fraktet årlig 630 000 personer. De hadde sitt eget verksted på Feviktoppen. I 1969 mistet imidlertid selskapet konsesjonen, og firmaet ble overtatt av konkurrenten ADS (senere ATS).
Hotellvirksomhet. I 1890-årene ble Fevig Kystsanatorium opprettet som et av de første sommeroppholdsstedene med kurbad på kysten. Senere ble dette til Fevik bad, som drev turistvirksomhet frem til syttitallet[3]. I 1930-årene økte den turistrelaterte virksomheten. Strand Hotel, hvor forfatteren Roald Dahl i mange år hadde fast tilhold om sommeren, ble etablert av «hotellkongen» Axel Lund i 1937. Hotellet ble i krigsårene okkupert av tyskerne, og brukt som rekreasjonssted for tyske offiserer. Hotellet ble solgt i 1975 og har senere hatt flere eiere. Hotellet er også ombygd fra sommerhotell til helårshotell, og har fått et eget konferansebygg.
Fevik kunstveveri. Bedriften ble startet i 1951 på Feviktoppen med 32 automatiske vevstoler og 12 ansatte. Den produserte vesentlig arbeidsfrakker og forklær i kunstsilke (Rayon, Perlon og Nylon). Bedriften brant ned til grunnen på slutten av 1960-tallet, og ble ikke gjenreist.
Kommunesenteret i tidligere Fjære kommune var på Vik, ca. fem km nærmere Grimstad.
Bebyggelse
I nærheten av sjøen er det en del hyttebebyggelse. Forøvrig er det en blanding av spredt boligbebyggelse og boligområder. På Feviktoppen er det forretninger, bensinstasjon og legesenter. Sentralt på Fevik ligger Fevik arbeidskirke.
Turisme
Turismen på Fevik hadde sin storhetstid på 1950- og 60-tallet. Da ble de aller fleste hyttene bygget, og da hadde stedet et hotell og seks selvstendige pensjonater (Furuly, Jutehagen/Eikely, Fevik, Havsjå, Sørlandet, Ranvika) i drift. I tillegg drev Norsk folkeferie et pensjonat (Fevik bad). Det var også tre større campingplasser (Storesand, Ranviga og Bagatell). I tillegg var det en mindre campingplass ved Fevikkilen (Frivoll camping). Storesand ble på flere tidspunkt kåret til Norges beste badestrand, av VG og NRK reiseradioen. Storesand ble på 1970-tallet innkjøpt av Staten til friområde.
På 1950-tallet ble det hevdet at folketallet på Fevik i juli måned var ti ganger høyere enn resten av året. I dag er turistbefolkningen drastisk redusert. Det er også sannsynligvis færre fritidsboliger, da mange av de opprinnelige hyttene er omgjort til helårsboliger.
I dag er det et hotell (Strand Hotel) og en campingplass (Bagatell camping og kurssenter) på Fevik.
Sport- og fritidssaktiviteter
Sørlandets største ridesenter ligger på Birketveit. Ved Fevikkilen har fotballaget Express sin idrettsbane. Laget spiller for tiden (2017) i 3. divisjon.
Kjente personer
Skolepioneren Asbjørn Knutsen bodde på Fevik 1870 til 1886, og startet ungdomsskole (oppfølging til Almueskolen, og alternativ til Katedralskolene) på Birketveit med bl a engelskundervisning.Han startet opp Norges første Hagebruksskole på Lilleneset ved Søm, Fevik.
Arve Seland, toppscorer i Tippeligaen i 1986 for Start, er oppvokst på Fevik. Han gikk gradene i Express før han gikk til Jerv. Han har i tillegg til spill for Start vært proffspiller i fransk eliteserie.
Monica Knudsen, mangeårig spiller på det norske kvinnelandslaget, er oppvokst på Fevik. Nr. 28 på adelskalenderen over antall spilte landskamper, med 87 spilte kamper (pr februar 2022). Har i tillegg til Express spilt på flere norske eliteserielag.
Sølvi Olsen Meinseth, flere ganger norgesmester på 100 m, 200 m og 400 m friidrett bor på Fevik. Hadde tidligere norgesrekorden på 400 meter.
Lillian Müller, kjent førstesidepike i mannfolkbladet Playboy er oppvokst på Fevik.
Harald Thaulow (født 12. september 1887 i Bærum, død 1971) var en norsk forfatter, skribent og hage-entusiast. Han var sønn av maleren Fritz Thaulow. Etter krigen bosatte Harald Thaulow og kona Pus seg på gården Hasseltangen på Fevik ved Grimstad.
Skolemannen Asbjørn Knutsen levde på Fevik fra 1870 til omkring 1886.
Norge
