Eckhard Unger | |||
---|---|---|---|
Født | 11. apr. 1884[1]![]() Gorzów Wielkopolski[2] | ||
Død | 24. juli 1966[1]![]() Helmstedt[3] | ||
Beskjeftigelse | Near Eastern archaeologist, universitetslærer ![]() | ||
Parti | Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei | ||
Nasjonalitet | Tyskland |
Eckhard Unger (født 11. april 1884 i Landsberg an der Warthe, død 24. juli 1966) var en tysk assyriolog.
Unger besøkte humanistiske gymnasier i Berlin (Luisengymnasium), städtisches Gymnasium Prenzlau og Leipzig, og bestod i 1904 Abitur ved Thomasschule i Leipzig. Fra 1904 til 1911 studerte han klassisk arkeologi, assyrologi, etnologi og kunsthistorie i Leipzig og hørte forelesninger under Max Heinze, Otto Immisch, Karl Lamprecht, Joseph Partsch, Gerhard Seeliger, August Schmarsow, Theodor Schreiber, Georg Steindorff, Franz Studniczka, Franz Weißbach, Karl Weule, Ulrich Wilcken, Wilhelm Wundt og Heinrich Zimmern. I 1911 bler han promovert til Dr. phil.
Unger, som var kurator ved Istanbul Museum, beskrev restene av Balawatportene fra Assyria, som fremdeles befinner seg i Istanbul Museum. Unger var fullt klar over at mesteparten av porten fra Balawat var i London og i Paris. Han besøkte begge steder og drøftet helheten med de respektive kuratorer.[4]
I 1916 identiviserte han som kurator i Istanbuls arkeologimuseum ett kobberlegeringsgjenstand i museets samlinger som en alen eller målestav fra Nippur. Den stammet fra den dørste halvdel av det tredje årtusen før Kristus, eller halske fra ende eldre tider. Kanskje er den verdens eldste funn av en målestokk. Ut fra den kommer man til ar en sumerisk cubit målte ca 518,6 millimeter.[5]
Unger meldte seg inn i NSDAP i 1932 og skrev flere artikler om hakekorset.[6]