Daniel Inouye | |||
---|---|---|---|
Født | 7. sep. 1924[1][2][3] Honolulu | ||
Død | 17. des. 2012[1][4][2][3] (88 år) Bethesda | ||
Beskjeftigelse | Politiker, militært personell, jurist (1953–) | ||
Embete |
| ||
Akademisk grad | Juris Doctor | ||
Utdannet ved | University of Hawaii at Manoa George Washington University Law School (–1952)[5] University of Hawaii (–1950)[5] President William McKinley High School | ||
Ektefelle | Irene Hirano (2008–2012) | ||
Parti | Det demokratiske parti | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | National Memorial Cemetery of the Pacific | ||
Utmerkelser | 11 oppføringer
Medal of Honor
Bronze Star Medal Purple Heart Presidentens frihetsmedalje Four Freedoms Award – Freedom from Fear Storbånd av Den oppadstigende sols orden Ridder av Æreslegionen Æresdoktor ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem (1989)[6] California Hall of Fame World War II Victory Medal Grand Cordon of the Order of the Paulownia Flowers (2011)[7] | ||
Signatur | |||
Daniel Ken «Dan» Inouye (født 7. september 1924 i Honolulu i USA, død 17. desember 2012 i Bethesda i Maryland) var en amerikansk politiker. Han var senator og representerte Hawaii og Det demokratiske parti. Han kom inn i Senatet i 1963, etter å ha representert Hawaii i fire år i Representantenes hus, fra øyene fikk status som delstat i 1959. Inouye var president pro tempore i USAs senat.
Inouye hadde fremtredende roller i senatskomiteene som undersøkte Watergate- og Iran-kontras-affærene.
Gjennom tidene er det kun Robert Byrd som har hatt en lengre senatorperiode enn Inouye.
Inouye fikk Medal of Honor for innsatsen sin under den andre verdenskrig.[8] I 2013 ble han posthumt tildelt Presidentens frihetsmedalje.[9]
Forgjenger: John A. Burns |
Kongressrepresentant for Hawaiis «at-large»-distrikt |
Etterfølger: Thomas Ponce Gill |
Forgjenger: Oren Ethelbirt Long |
Klasse 3-senator fra Hawaii |
Etterfølger: Brian Schatz |