August D. Michelsen | |||
---|---|---|---|
Født | 4. mai 1904[1][2]![]() Bergen[3] | ||
Død | 4. juni 1983[1]![]() | ||
Beskjeftigelse | Politiker ![]() | ||
Embete |
| ||
Parti | Høyre | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Gravlagt | Møllendal gravplass[1] |
August Donatus «Gusten» Michelsen (født 4. mai 1904, død 4. juni 1983) var en norsk forretningmann, fotballspiller og politiker (Høyre). Han er mest kjent som ordfører i Bergen fra 1960 til 1963, og som administrerende direktør i Vadheim Elektrochemiske Fabrikker.
Michelsen spilte fotball for Brann, og var fast på laget en periode på 1920-tallet. Senere i livet ble han også formann i klubben.[4]
Under annen verdenskrig deltok Michelsen i motstandsaktiviteten, og utgav blant annet en illegal avis sammen med Gunnar Garbo. Michelsen ble arrestert av tyskerne, og var på vei til konsentrasjonsleir i Tyskland da fangeskipet DS «Westfalen» gikk ned. Michelsen overlevde senkingen sammen med kun fem andre norske fanger, og kom seg i sikkerhet i Sverige.[4]
Han var medlem av Bergen bystyre og formannskap fra 1939 til 1971, og ordfører fra 1960 til 1963.[5] Michelsen var vararepresentant på Stortinget fra 1937 til 1965,[6] og var også formann i Unge Høyres Landsforbund fra 1945 til 1947.
Michelsen var også kjent som en glødende støttespiller av Nordnæs Bataljon, og var formann for «gamlekarene». Han var også medlem av 17. mai-komiteen i Bergen fra 1939 til 1983, derav 14 år som formann.[5]
I 1975 ble Michelsen utnevnt til ridder av første klasse av St. Olavs Orden.[5]. Han ble Officer of the British Empire ( OBE) 1963
Forgjenger: Knut Tjønneland |
Ordfører i Bergen |
Etterfølger: Harry Hansen |