Al Jarreau | |||
---|---|---|---|
Født | 12. mars 1940[1][2][3][4] Milwaukee (Wisconsin)[5][6] | ||
Død | 12. feb. 2017[1][6][4][7] (76 år) Los Angeles[6][8] | ||
Beskjeftigelse | Sanger, sanger og låtskriver, jazzmusiker, sosionom (–1969), perkusjonist | ||
Utdannet ved | University of Iowa Ripon College | ||
Nasjonalitet | USA | ||
Gravlagt | Forest Lawn Memorial Park | ||
Utmerkelser | 6 oppføringer
Frankfurter Musikpreis (2016)[9]
Grammy Award (1978) Hollywood Walk of Fame (2001)[10] Æresdoktor (2004) (av: University of Wisconsin–Milwaukee)[11] Stjerne på Hollywood Walk of Fame Æresdoktor ved Berklee College of Music[12] | ||
Musikalsk karriere | |||
Sjanger | Soulmusikk,[13] Smooth jazz, jazz,[14] funk, rhythm and blues | ||
Instrument | Slagverk, vokal,[15][16] marimba,[16] trommesett[17] | ||
Aktive år | 1968– | ||
Plateselskap | Reprise Records | ||
Innflytelse | Johnny Mathis | ||
Nettsted | http://www.aljarreau.com/ | ||
IMDb | IMDb | ||
Alwyn Lopez «Al» Jarreau (født 12. mars 1940 i Milwaukee i Wisconsin i USA, død 12. februar 2017 i Los Angeles[18]) var en amerikansk sanger. I løpet av sin lange karriere ble han tildelt syv Grammy Awards, og han er den eneste som har vunnet i tre forskjellige kategorier: jazz, pop og R&B.
Al Jarreaus far var pastor i en syvendedagsadventistmenighet, og moren var pianist i menigheten. Faren var også sanger.
Han valgte en karriere som sosialarbeider etter å ha tatt bacheloreksamen i psykologi ved Ripon College, men i løpet av 1970-årene bestemte han seg for å prøve seg innen showbusiness. Han begynte som sanger og pianist på flere små klubber langs vestkysten, spesielt California. I 1975 ga han ut albumet We Got By, som med sin blanding av pop, funk og jazz fikk svært god mottagelse.
Det var Kari Diesen d.y. som brakte en svært ukjent Jarreau til Oslo for første gang.[trenger referanse] Han ga da en konsert på Club 7 den 3. februar 1977, dokumentert i et halvtimes NRK-program like efter, og fulgt opp med to konserter i Chateau Neuf i november 1977.[19] Året efter ble han bestselger også i USA, og gjorde sin første verdensturné. Den 4. februar 1981 spilte han i et utsolgt Oslo Konserthus som ikke passet med Jarreau sin elektriske musikk,[20] men den 14 år gamle Silje Nergaard ga ham en rose på scenen.
Den 13. februar 1987 fremførte han sin nyutkomne «L is for lover» foran tre tusen i Skedsmohallen, med David Sanborn og septett som oppvarmingsband. Den 3. desember 1988, sang han to låter fra sin ferske Heart's Horizon i LørDan. Han komponerte tittelmusikken til «Bøllen og Blondinen», som hadde NRK-premiere 29. mars 1989. Den 3. april 1989 holdt han konsert i Skedsmohallen, med blant andre Rickey Minor på bass. Jarreaus underholdt i åpningskonserten ved Moldejazz den 15. juli 1996. Samme år lanserte han Best of Jarreau i Oslo Konserthus den 22. oktober og i Storsalen på Harstad kulturhus den 24. oktober. Sommeren 2004 var han i Norge med kvintett for å lansere platen Accentuate The Positive, først i Trondheims Olavshallen den 4. august, i Oslo Konserthus den 5. august og i Stavanger konserthus den 27. oktober. Ved Sildajazz i Haugesund hadde han to konserter den 10. august 2005. Samme høst spilte han inn duetten «We Should Be Happier By Now» med Silje Nergaard, utgitt på hennes «Be Still My Heart – The Essential» fra 2005. Med Norddeutscher Rundfunk radiostorband opptrådte han nok en gang i Oslo Konserthus den 8. desember 2007.