Menneskebasert etterretning eller menneskeleg etterretning (engelsk human intelligence, HUMINT) er ein etterretningsdisiplin som baserer seg på innsamling av informasjon ved personleg kontakt med menneske - i motsetnad til dei meir tekniske formene for etterretning, så som SIGINT, IMINT og MASINT.

NATO definerar HUMINT som «ein kategori etterretning som kjem frå informasjon innsamla frå personar».^[1] Typiske HUMINT-aktivitetar er utspørjing og samtalar med personar som har tilgjenge til etterspurd informasjon.

Måten HUMINT-operasjonar vert gjort på, er diktert frå offentleg protokoll og kva slags kjelder personen har tilgjenge til. Dette treng ikkje vere løynlege kjelder, og mesteparten av HUMINT-aktiviteten går føre seg utan å involvere klandestin verksemd. Både kontraetterretning og HUMINT kan likevel inkludere klandestin HUMINT og operasjonsteknikkar som høyrer med slik verksemd, og her går grensa til spionasje.

HUMINT kan gjere seg nytte av ulike kjelder utanom spionverksemnd:

• Diplomatar (Eigne og allierte)
  
• Militærattachéar
  
• Friviljuge organisasjonar (NGO)
  
• Krigsfangar
  
• Flyktningar og asylsøkjarar
  
• Turistar og forretningsreisande
  

Spionasje er innsamla informasjon av folk som anten har stor tillit hjå fienden sjølve, eller har kontakt med folk som nyt slik tillit. Prosessen med å rekruttere slike individer og vidare stød og forsyning til desse krev oftast agent.

Kjeldene for HUMINT kan vera mange. Brukte døme på dette er reisande turistar, forretningsfolk, flyktningar, rømde krigsfangar og folk som er lokalkjende i eit interessant område. Når det gjeld kontakt med eigne spionar eller avhopparar, er dette typiske klandestine operasjonar med ekstra tryggingstiltak.

Mellom kjende organisasjonar som syslar med HUMINT er CIA og Secret Intelligence Service.

KGB var i si tid òg engasjert i HUMINT og etablerte forkortinga MICE som hugseregel for standard framgangsmåte:

• Money – å kjøpa ein person for å gje deg informasjon.
• Ideology – å snu misnøya til ein person med sit systemet i eige land til din fordel.
• Compromise – å lura personen inn i ein kompromitterande situasjon.
• Ego – å henvenda seg til personar som følar dei fortener betre handsaming enn dei får, og/eller få han til å føla seg meir viktig.

• Agenthandsaming
• Dobbeltagent
• Eingongslykel
• Etterretningsmetodar
• Framlokking av informasjon

1. ↑ AAP-6 (2004) - NATO Glossary of terms and definitions