Klatresmettar | |
Xenicus lyalli, utdøydd | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Underklasse: | Neognathae |
Overorden: | Neoaves |
Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
Familie: | Klatresmettar Acanthisittidae Sundevall, 1872 |
Klatresmettar, Acanthisittidae, er ein biologisk familie av små sporvefuglar, endemiske for New Zealand. Dei var tidlegare representerte med seks artar i fire-fem slekter, men berre to (tre) artar har overlevd fram til i dag.
Klatresmettar er for det meste insektetarar i skogshabitat på New Zealand, fjellklatresmett er avgrensa til alpine område. Dei nolevande artane er dårlege flygarar og fire av dei fem utdøydde artar er kjente eller er mistenkte for å ha mangla evne til flyging. Fjørdrakta er einsformig brungrøn hos artar der fjørdrakta er kjent. Klatresmettar dannar monogame parforhold og legg egga i små reir i tre eller blant steinar. Dei er dagaktive og som alle sporvefuglar på New Zealand er dei for det meste stillesitjande.
Klatresmettar, som mange andre fuglegrupper på New Zealand, vart råka av fleire utryddingar etter at mennesket kom til øygruppa. To artar er berre kjente frå fossilar, dei blei utrydda av menneske og polynesiske rotter. Ein tredje art, Xenicus lyalli, engelsk namn 'Stephens Island Wren' blei utrydda på hovudøyane, overlevde berre som eit relikt blant folk på Stephens Island i Cooksundet. Xenicus lyalli blei utrydda etter at europearane kom, gråklatresmett var sist observert i 1972. Av dei to sikre attverande artane er skogklatresmett framleis vanleg både på Nordøya og Sørøya, medan fjellklatresmett berre finst i alpine område på Sørøya og reknast som sårbar.
Klatresmettar er endemiske for og avgrensa til dei største øyane på New Zealand og til mindre øyar utanfor hovudøyane i landet. Dei er ikkje funne på store øyar utanfor New Zealand som Chathamøyane og Kermadec Islands. Dei utvikla seg i fråvære av pattedyr gjennom mange millionar av år. Introduksjon av pattedyr på New Zealand skapte ei bølgje av utrydding og klatresmettar fekk generelt eit mykje mindre utbreiingsområde. Før menneske kom hadde dei ein omfattande distribusjon over heile Nordøya, Sørøya og Stewart Island / Rakiura. Som alle andre sporvefuglar på New Zealand er klatresmettar standfuglar, og ein kjenner ikkje til at dei kan foreta migrasjonar.
Klatresmettar er små fuglar, skogklatresmett er den minste av alle fuglar på New Zealand. Lengda varierer frå 7 cm til 10 cm, og vekta frå så lite som 5-7 gram for skogklatresmett til estimert 50 gram for den utdøydde slekta Pachyplichas. Fjellklatresmett og truleg òg gråklatresmett veg mellom 14 og 22 gram.
Fjørdrakta til klatresmettar er i dag berre kjent for dei fire artane som europearar har observert. Alle desse artane har matt grøn og brun fjørdrakt, og alle unntatt Xenicus lyalli har ein framtredande supercilium over auget. Kjønna har vore like hos Xenicus lyalli og gråklatresmett (Higgins 2002).[2] Fjellklatresmett viser liten kjønnsdimorfisme i fjørdrakta og ulikskap mellom kjønna i fjørdrakt av skogklatresmett er markert, der hannfuglen har lys, grøn overside er hoa meir grå og brun.
Fjellklatresmett så vel som skogklatresmett viser òg kjønnsdimorfisme i storleik, uvanleg for sporvefuglar er det hofuglen som er større enn hannen.[2] Hofuglen av skogklatresmett syner òg andre ulikskapar frå hannfuglen, dei har eit litt meir kvelvet nebb og ei større bakklo.