Gutorm Gjessing | |||
| |||
Fødd | 14. april 1906 | ||
---|---|---|---|
Død | 27. april 1979 | ||
Nasjonalitet | Noreg | ||
Yrke | antropolog, arkeolog, professor, skribent | ||
Institusjonar | Universitetet i Oslo |
Gutorm Gjessing (14. april 1906–27. april 1979) var professor dr. philos i etnografi og styrar for Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo frå 1947 til 1973.
Gjessing var fødd på Stranda på Sunnmøre, men tok artium ved Oslo katedralskole i 1924, og sette i gang med magistergradsstudium i arkeologi. Han fekk magistergraden i 1931, og doktorgrad i 1934 med Studier i norsk merovingertid.
Han var tilsett som konservator i arkeologi ved Tromsø museum frå 1936 til 1940. Gjessing utgav saman med kona si, Gjertrud Gjessing, i 1940 arbeid om den samiske folkedrakta. Han skreiv òg om norsk fangstkultur, om helleristningar i Nord-Noreg og Trøndelag, og om spennande utgravingar på Træna m.m.
Frå 1940 til 1946 jobba han som konservator i arkeologi ved Oldsaksamlinga til Universitetet i Oslo. Før krigen var over, hadde han gitt ut ei populærvitskapleg oversikt, Norges steinalder, på ca. 500 sider. Han var i USA på Rockefeller-stipendiat 1946-1947, forskinga der ville i USA blitt kalla kulturantropologi.
Her blei ein politisk bevisstgjeringsprosess sett i gang, og han er sitert på «Jeg tok til å tvile alvorlig på bærekrafta av våre vestlige, kapitalist-demokratiske system» - og: «Det er blitt klarere og klarere for meg at etnografien (antropologien) ikke kan stå likegyldig overfor utviklinga i dei »rike landa«, med framvoksteren av mangenasjonale gigantkonsern og den intense offensiven disse konserna og i det heile storindustrien og finanskapitalen har sett inn for å bevare og å styrke de økonomiske og dermed Vestens politiske privilegier i de såkalte »U-landa« som jo alltid har vært vårt viktigste arbeidsfelt. Fortsetter faget å se bort fra disse fenomena, er det ikke i pakt med virkeligheta.»
Han var engasjert i problemfeltet same/nordmann og samespørsmål generelt, heilt frå Tromsø-tida og til sin død. I 1951 fekk han overført Etnografisk museum si samesamling til Norsk folkemuseum ut frå resonnementet at samane skulle vere likeverdig representerte i vårt sentrale nasjonalmuseum. Han var medlem av samekomiteen av 1956.
Gjessing har alltid vore politisk bevisst, og gjekk i ei stadig meir radikal retning. F.eks. var han med på å starte Sosialistisk Folkeparti saman med Finn Gustavsen, Knut Løfsnes, og fleire. Han var i ein periode formann i antikrigsorganisasjonen Folkereisning Mot Krig.
I 1950 var han leiar av den første norske kulturdelegasjon til Kina, og i 1966 var han med i delegasjon til Israel (kfr. biografiliste)