Get Your Wings Studioalbum av Aerosmith | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 15. mars 1974[1] | |
Innspelt | 17. desember 1973 – 14. januar 1974 | |
Studio | Record Plant i New York City | |
Sjanger | *Hardrock[2] | |
Lengd | 38:04 | |
Selskap | Columbia | |
Produsent | Jack Douglas, Ray Colcord | |
Aerosmith-kronologi | ||
---|---|---|
Aerosmith (1973) |
Get Your Wings | Toys in the Attic (1975)
|
Singlar frå Get Your Wings | ||
|
Get Your Wings er det andre studioalbumet til det amerikanske rockebandet Aerosmith, utgitt 15. mars 1974. Albumet var det første som vart produsert av Jack Douglas, som òg var ansvarleg for dei tre neste albuma til bandet. Tre singlar vart gitt ut frå albumet, men ingen nådde singellistene.
Albumet er gitt ut i stereo og kvadrofonisk lyd, og sertifisert til trippel platina av RIAA.[5].
I 1973 gav Aerosmith ut debutalbumet sitt til liten fanfare. Som gitaristen Joe Perry hugsa i memoarane til bandet Walk This Way frå 1997: «Det var ingenting i det heile: inga presse, ingen radio, inga radiospeling, ingen meldingar, ingen intervju, ingen fest. I staden vart albumet ignorert, og det var mykje sinne og utflipping.»[6]. Bandet hadde vore noko nervøse då dei spelte inn det første albumet sitt, og vokalisten Steven Tyler gjekk så langt som å forandra songstemma si, og dei hadde veldig lite kjemi med produsent Adrian Barber. Bandet flytta inn i ei leilegheit i Brookline og byrja å øva intensivt i ein fangeholsliknande kjellar i ein butikk kalla Drummer's Image på Newbury Street.[7]. Då dei byrja å spela inn Get Your Wings, hadde likevel Jack Douglas gått med på å jobba med bandet, og innleidd eit langt og vellykka studiosamarbeid. Ifølgje Perry hadde Columbia ønskt at bandet skulle jobba med Bob Ezrin, som òg var produsent for Alice Cooper. Det var Ezrin som introduserte bandet for Douglas, og for «alle praktiske formål vart Jack produsenten vår. Ezrin kan ha dukka opp tre eller fire gonger, men berre for å komma med forslag, som å henta inn fleire musikarar for å forsterka lyden vår.»[8].
Get Your Wings vart spelt inn på Record Plant i New York City mellom desember 1973 og januar 1974. Jay Messina var lydteknikar på innspelingane. Douglas hugsa seinare: «Så vidt eg hugsar, starta preproduksjonsarbeidet for Get Your Wings på baksida av ein restaurant som var ein tilhaldstad for amerikansk mafia i North End. Eg pendla dit frå Copley Plaza Hotel, og dei byrja å spela songane dei hadde til det nye albumet sitt for meg. Haldninga mi var: 'Kva kan eg gjera for å få dei til å høyrast ut som seg sjølv?'»[9].
I 1997 forklarte Perry til Aerosmith-biografen Stephen Davis:
Låtane var ting me hadde jobba med i leilegheita vår på Beacon Street sommaren '73. Eg skreiv riffet til «Same Old Song and Dance» ein kveld i stova, og Steven berre byrja å syngja med. «Spaced» skjedde på same måte i studio, med mykje input frå Jack. «S.O.S.» betydde «Same Old Shit» og kom frå prøvene på Drummer's Image... «Lord of the Thighs» og «Seasons of Wither» var Steven sine songar. Av alle balladane Aerosmith har gjort, var «Wither» den eg likte best.[10]
I sjølvbiografien sin skriv Tyler at nokre songar som «Seasons of Wither» hadde «spira i hovudet mitt i lang tid, men dei andre meir uhyggjelege spora, som 'Lord of the Thighs', kom frå det snuskete området der me spelte inn albumet. 'Lord of the Thighs' handla om ein hallik og dyrelivet ute på gata.»[11]. Tyler speler piano på sporet, som har ein opningstakt som liknar den Kramer skulle spela eit år seinare i «Walk This Way». Han uttalte at tittelen var eit ordspel på den berømte William Golding-romanen Lord of the Flies, og «kritikarane hata oss for dette. Me skulle ikkje vera smarte nok til å bruka litterære referansar.»[12].
Eit av dei mest kjende spora er ein coverversjon av «Train Kept A-rollin'», gjort populær av eit av favorittbanda til Aerosmith, The Yardbirds. Ifølgje Douglas var publikumslyden på slutten av sporet henta frå eit «vilt spor» frå The Concert for Bangladesh, som han hadde jobba med.[12]. Singelversjonen utelèt ekkoet og publikumsstøyen. Songen, som er kjend for ein start/stopp-groove, vart ein sentral del av livesettet til bandet i ein periode, og avslutta framleis av og til konsertar seint i karrieren. I 1997 forklarte trommeslagaren Joey Kramer til Alan Di Perna i Guitar World at den unike rytmiske kjensla oppstod «truleg berre frå å jamma på han under lydsjekk og eksperimentera med å leggja ein slags James Brown-beat bak han. Eg spelte med mange R&B-grupper før eg vart med i Aerosmith.» I det same intervjuet uttalte Perry at «Train» var den einaste songen «me alle hadde til felles då me kom saman.»[13]
Den avsluttande «Pandora's Box» vart opphavleg skriven av Kramer, som fortalde i 1997: «Sommaren før hadde me leigd eit gardshus i East Thetford i Vermont, medan me øvde i New Hampshire, og det var der eg skreiv melodien til 'Pandora's Box'. Steven skreiv linjene om kvinnefrigjering, eit stort nytt tema på den tida.»[14]. Ifølgje Douglas er klarinetten i byrjinga av sporet ein fagforeningsingeniør som speler «I'm in the Mood for Love».[12].
I 2014 reflekterte Perry: «Me la alle ned endelause timar, drive av dei stoffa som var tilgjengelege ... Eg visste at albumet, trass i nokre få lyspunkt, framleis ikkje fanga krafta i bandet. Me var betre enn plata me laga. Og likevel visste eg ikkje korleis eg skulle komma dit. Eg visste ikkje korleis eg skulle gå frå ok til bra.»[15].
«På det andre albumet,» noterte Tyler, «songane fann stemma mi. Eg innsåg at det ikkje handlar om å ha ei vakker stemme og treffa alle tonane; det handlar om haldning.»[16]
Meldingar | |
---|---|
Karakter | |
Kjelde | Karakter |
AllMusic | [17] |
Blender | [18] |
Christgau's Record Guide | (B−)[19] |
Collector's Guide to Heavy Metal | 10/10[20] |
The Rolling Stone Album Guide | [21] |
Meldingane då albumet kom ut var stort sett positive. I artikkelen sin for Rolling Stone lovprisa Charley Walters LP-en og skreiv at «dei snerrande akkordane til gitaristane Joe Perry og Brad Whitford driv kvart nummer stramt fram, og jibbar fint med råskapen til songaren Steven Tyler, som med sin disiplin er tydeleg same korleis han skrik, knurrar eller spyttar ut tekstane.»[22] Billboard-meldaren kalla musikken «derivativ», men la til at den tøffe og ekle «rock'n'roll-visjonen deira» kunne bli vellykka med hjelp av dei rette produsentane.[23] Musikkritikaren Robert Christgau skreiv at bandet var «arvtakarar av Grand Funk-prinsippet: viss eit band skal vera dumt, kan det like gjerne vera amerikansk dumt. Her er dei høglydte og utspekulerte nok til å gi ein skikkeleg godbit for høyrselshemma, i alle fall på side éin.»[19].
I ei retrospektiv melding for AllMusic erklærte Stephen Thomas Erlewine at Get Your Wings var då Aerosmith «kasta mykje av innverknadene sine og utvikla sitt eige varemerke, det var her dei vart til låtskrivarar, det var her Steven Tyler avduka signaturmanien sin med sex og snusk ... dei gjer sitt bluesete bråk betre og dristigare, noko som gjer denne andre innsatsen til den første klassikaren deira. »[17] Ben Mitchell frå Blender hadde det same inntrykket og skreiv at Aerosmith låste seg fast i «dirty funk»-varemerket sitt og «raskt etablerte den enkle lyriske blåkopien sin: snusk og gode tider» på dette albumet. [18] Den kanadiske kritikaren Martin Popoff rosa albumet og kalla det ein «rik, inspirert og konsekvent underhaldande rock 'n' roller, ei plate mykje meir intelligent enn mykje metal på dette tidspunktet».[20]
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
1. | «Same Old Song and Dance» | Steven Tyler, Joe Perry | 3:53 |
2. | «Lord of the Thighs» | Tyler | 4:14 |
3. | «Spaced» | Tyler, Perry | 4:21 |
4. | «Woman of the World» | Tyler, Don Solomon | 5:49 |
Nr. | Tittel | Låtskrivar(ar) | Lengd |
---|---|---|---|
1. | «S.O.S. (Too Bad)» | Tyler | 2:51 |
2. | «Train Kept A Rollin'» | Tiny Bradshaw, Howard Kay, Lois Mann | 5:33 |
3. | «Seasons of Wither» | Tyler | 5:38 |
4. | «Pandora's Box» | Tyler, Joey Kramer | 5:43 |
Aerosmith
|
Produksjon
Ommastring
|
Liste (1974) | Plassering |
---|---|
US Billboard 200[26] | 74 |
Region | Salstrofé | Salstal |
---|---|---|
Canada (Music Canada)[27] | Platina | 100 000^ |
USA (RIAA)[28] | 3× Platina | 3 000 000^ |
^salstala er basert på sertifiseringa aleine |
| |
Studioalbum | |
Konsertalbum |
|
EP-ar |
|
Singlar |
|
Samlealbum |
|
Videoar og DVD-ar |
|
Tilknytte artiklar |
|