Fynbossolfugl | |
Fynbossolfugl Foto: Illustarsjon av John Gerrard Keulemans, 1880
| |
Status | |
Status i verda: Livskraftig | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
Familie: | Solfuglar Nectariniidae |
Slekt: | Anthobaphes |
Art: | Fynbossolfugl A. violacea |
Vitskapleg namn | |
Anthobaphes violacea |
Fynbossolfugl (Anthobaphes violacea) er den einaste medlemmen av fugleslekta Anthobaphes.[1] Denne solfuglen er endemisk for fynboshabitatet i sørlege Sør-Afrika.
Som med andre solfuglar syner fynbossolfuglar sterk kjønnsdimorfisme. Hannar har lengre nebb, mykje lengre hale enn hoer, og har sterkt iriserande og fargerik fjørdrakt. Hannar har grønt hovud, nakke, strupe og øvre bryst. Eit fiolett brystband skil den raudoransje til gule undersida frå det grøne brystet, oversida er jamt over gulbrun. Hoene manglar iriserande parti, har mørk gulgrøn overside med olivengrønt på hovudet og noko lysare underside. Begge kjønn har svarte føter og nebb. Auga er mørk brune. Juvenilen liknar hofuglar. Kroppslengda varierer mellom 14,5-16,5 centimeter for hannar, medan hoene kan nå opp til 13,5 cm. Kroppsvekta er marginalt ulik, høvesvis rundt 10 og rundt 9 gram.[2]
På grunn av den avgrensa utbreiinga for arten innanfor fynbosbiomet i Western Cape i Sør-Afrika, er denne solfuglen forbunde med blomar i klokkelyngslekta og slekta Protea. Hekketida er synkronisert med bloming av desse plantane, vanlegvis i mai. Hannar forsvarar territoriet sitt aggressivt, åtakar og jagar inntrengarar.
Denne tillitsfulle arten er ein vanleg hekkefugl over det avgrensa området sitt. Han gjer vertikale trekk, og flyttar seg til høgare nivå under den sørlege sommaren på jakt etter blomar. Dei er selskapelege når dei ikkje hekkar, og kan danne flokkar på opptil 100 fuglar. I tillegg til blomenektar, vil dei òg ta små insekt og edderkoppar, ofte i flukt, men òg på bakken.[2]
Populasjonen er ikkje estimert og er trudd å vere minkande, men vanleg i utbreiingsområdet. Arten er klassifisert som globalt livskraftig.[3] Trugsmål er påverknad frå urbanisering og innførte planteartar.[2]