Dvergsnipe | |
Dvergsnipe | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: Livskraftig Utbreiinga av Dvergsnipe | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Orden: | Vade-, måse- og alkefuglar Charadriiformes |
Familie: | Snipefamilien Scolopacidae |
Slekt: | Calidris |
Art: | Dvergsnipe C. minuta |
Vitskapleg namn | |
Calidris minuta Leisler, 1812
|
Dvergsnipe er ein fugleart i snipefamilien.
Dvergsnipa vert 14 cm lang, med eit vengespenn på 34-37 cm, og har ein mørk, tynn nebb og mørke føter. Raske rørsler skil arten frå andre vadarar, unnateke dei andre artane i slekta Calidris med mørke føter. Dei hekkende vaksne har eit oransjeaktig bryst, ein kvit hals og ein tydeleg kvit v på ryggen. I vinterdrakt er identifisering vanskelegare.
Arten hekkar ved kysten og innsjøar i arktiske område i Asia og Europa. Talet på fuglar avheng av populasjonen av lemen. I dårlege lemenår tek «rovfuglar» som jo og snøugle hekkande arktiske vadarar i staden.
Fuglane legg reiret med 3-5 egg på marka. Dvergsnipa er polygam, og hannen og hoa kan ha separate kull.
Fuglane et små virvellause dyr som dei finn på mudderbankar.
Dvergsnipa er ein trekkfugl som flyg til Afrika og det sørlege Asia. Om vinteren og på trekket lever dvergsnipene i flokkar saman med andre artar i same slekta, spesielt myrsnipe.