Observasjonsdata Epoke J2000 Ekvinoks J2000 | |
---|---|
Stjernebilete | Løva |
Rektascensjon | 11h 49m 03.57834s[1] |
Deklinasjon | +14° 34′ 19.4090″[1] |
Tilsynelatande storleiksklasse (V) | 2.113[2] |
Karakteristikk | |
Spektralklasse | A3Va |
U−B fargeindeks | +0.153[2] |
B−V fargeindeks | +0.107[2] |
Variabel type | δ Sct[3] |
Astrometri | |
Radialsnøggleik (Rv) | –0.2[4] km/s |
Eigarørsle (μ) | RA: –497.68[1] mas/år Dek.: –114.67[1] mas/år |
Parallakse (π) | 90.91 ± 0.52[1] mas |
Avstand | 35,9 ± 0,2 ly (11,00 ± 0,06 pc) |
Detaljar | |
Masse | 1.75[5] M☉ |
Radius | 1.728[5] R☉ |
Luminositet | 15[5] L☉ |
Overflategravitasjon (log g) | 4.0[6] cgs |
Temperatur | 8,500[6] K |
Rotasjonssnøggleik (v sin i) | 128[7] km/s |
Andre namn | |
β Leonis, Deneb Aleet, 94 Leo, GJ 448, HR 4534, BD +15°2383, HD 102647, LHS 2462, LTT 13249, GCTP 2738.00, SAO 99809, FK5 444, HIP 57632.[8][9] | |
Databasereferanse | |
SIMBAD | data |
Denebola (β Leo, β Leonis, Beta Leonis) er den tredje mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Løva. Ho er ei hovudseriestjerne klasse A med 75 % større masse enn sola og tolv gonger luminositeten til sola. Basert på parallaksemålingar frå Hipparcos-satellitten,[10] ligg stjerna kring 36 lysår frå jorda.[1] Den tilsynelatande storleiksklassen er 2,14, som gjer stjerna lett synleg for det nakne auga. Denebola er ei Delta Scuti-variabel stjerne, som tyder at luminositeten varierer noko over ein periode på nokre få timar.[3]
Namnet er forkorta frå Deneb Alased, frå det arabiske uttrykket ذنب الاسد, ðanab al-asad «løvehalen», og representeret halen i stjernebiletet Løva.[11] Deneb i Svanen har eit liknande opphav. I Alphonsine Tables vart ho oppført som Denebalezeth.[12] På stjernekartet til R.A. Proctor frå 1871 over den nordlege himmelkula, vart ho kalla Deneb Aleet. Dei gamle kinesiske astronomane kalla ho den første stjerna i den fem stjerner store asterismen «Setet til dei fem keisarane», og dekk det kinesiske namnet 五帝座一 (Wǔdìzuò-yī). I astrologi vart Denebola trudd å varsle om uhell og unåde.[13]
I Johann Bayer-verket Uranometria, publisert i 1603, fekk stjerna nemnminga β Leonis; som den nest mest lyssterke stjerna i stjernebiletet Løva. I 1725 gav John Flamsteed stjerna nemninga 94 Leo.
På 1400-talet gav astronomen Ulugh Beg stjerna namnet Al Ṣarfah, «Endraren» (t.d. av vêret).[14]
Denebola er ei relativt ung stjerne med ein alder mindre enn 400 million år. Interferometriske observasjonar tyder at ho har ein radius som er 173 % av sola, men stor rotasjonssnøggleik gjer at ho er flattrykt ved polane og buler ut ved ekvator. Ho har ein masse som er 75% av sola sin, noko som gjer at ho har ein mykje høgare total luminositet og eit kortare liv enn hovudserien.[5]
Basert på spektrumet til stjerna er stjerneklassifiseringa A3 V,[15] med luminositetsklasse 'V' som indikerer at dette er ein normal hovudseriestjerne som genererer energi gjennom kjernefusjon av hydrogen i kjernen. Effektiv temperatur i den ytre envelopen er kring 8 500 K, som gjer at ho lyser kvitt, som er vanleg for ei klasse A-stjerne. Denebola har høg projisert rotasjonssnøggleik på 128 km/s, som er av same storleiksorden som den særs raskt roterande stjerna Achernar. Sola har til samanlikning ein rotasjonssnøggleik på berre 2 km/s.[6] Ein trur stjerna er ei Delta Scuti-variabel stjerne med svingingar i luminositet på 0,025 storleiksklassar omtrent ti gonger kvar dag.[3]
Denebola har eit kraftig infraraudt overskot, som mest truleg kjema v ei fragmentskive av kjølig støv som krinsar rundt stjerna.[16] Sidan ein trur solsystemet oppstod frå ei slik skive, kan Denebola og liknande stjerner som Vega og Beta Pictoris vere gode kandidatar for å ha exoplanetar. Støvet kring Denebola har ein temperatur på kring 120 Kelvin. Observasjonar frå Herschel romobservatorium syner at disken kan strekkje seg 39 astronomiske einingar ut frå stjerna, eller 39 gonger avstanden frå jorda til sola.[17]
Kinematiske studioar har vist at Denebola er ein del av stjernegruppa IC 2391. Alle stjernene i denne gruppa følgjer omtrent same rørsla gjennom rommet, men dei er ikkje knytt til kvarandre av tyngdekrafta. Denne indikerer at dei har oppstått på same stad, og kanskje i starten danna ein open hop. Ander stjerner i denne samlinga er Alfa Pictoris, Beta Canis Minoris og den open hopen IC 2391. I alt har ein identifisert meir enn seksti mogelege medlemmar i denne gruppa.[18]
Stjerner i Løva | |
---|---|
Bayer | α (Regulus) · β (Denebola) · γ (Algieba) · δ (Zosma) · ε (Algenubi) · ζ (Adhafera) · η · θ (Chertan) · ι · κ (Al Minliar al Asad) · λ (Alterf) · μ (Rasalas) · ν · ξ · ο (Subra) · π · ρ · σ · τ · υ · φ · χ · ψ · ω |
Flamsteed | 3 · 6 · 7 · 8 · 9 · 10 · 11 · 12 · 13 · 15 · 18 · 19 · 20 · 21 · 22 · 23 · 26 · 31 · 33 · 34 · 35 · 37 · 39 · 40 · 42 · 43 · 44 · 45 · 46 · 48 · 49 · 50 · 51 · 52 · 53 · 54 · 55 · 56 · 57 · 58 · 59 · 60 · 61 · 62 · 64 · 65 · 66 · 67 · 69 · 71 · 72 · 73 · 75 · 76 · 79 · 80 · 81 · 82 · 83 · 85 · 86 · 87 · 88 · 89 · 90 · 92 · 93 · 95 · 6 LMi · 18 LMi · 49 LMi · 52 LMi · 10 Sex · 11 Sex · 37 Sex |
Variabel | R · S · X · Y · RR · RZ · SS · ST · TU · TV · UV · UZ · XY · XZ · AD · AM · AP · AQ · CE · DH · DK · DN · DP · DR · DX · DY · EE · EO · EX · GX · HN |
HR | 3736 · 3792 · 3804 · 3820 · 3869 · 3876 · 3942 · 3969 · 4006 · 4012 · 4032 · 4048 · 4097 · 4197 · 4244 · 4245 · 4249 · 4253 · 4303 · 4341 · 4358 · 4394 · 4404 · 4419 · 4459 · 4465 · 4512 · 4531 · 4535 · 4543 |
HD | 81040 · 84680 · 86986 · 88133 · 89307 · 95089 · 96063 · 96372 · 97658 · 99109 · 100456 · 100659 · 100777 · 102272 |
Gliese | Gliese 408 · Gliese 410 · Gliese 436 · GJ 3685A |
Andre | BD+20°2457 · IRC +10216 · 2MASSI J0937347+293142 · PG 1031+234 · PSR B0919+06 · PSR B0943+10 · PSR B0950+08 · PSR B1133+16 · PSR J1022+1001 · SDSS J102915+172927 · WD 1105-048 · Wolf 359 (CN) |