Austsongar | |
Illustrasjon av John Gerrard Keuleman, public domain | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: Livskraftig Utbreiinga av austsongar | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Orden: | Sporvefuglar Passeriformes |
Familie: | Bladsongarfamilien Phylloscopidae |
Slekt: | Bladsongarar Phylloscopus |
Art: | Austsongar P. trochiloides |
Vitskapleg namn | |
Phylloscopus trochiloides Sundevall, 1837
|
Austsongar (Phylloscopus trochiloides) er ein bladsongar som hekkar i det nordaustlege Europa og i temperert til subtropisk kontinentale Asia. Denne songfuglen er ein sterkt trekkfugl og overvintrar i India. Han er insektetar. Austsongaren er ikkje uvanleg som ein vår eller tidleg hauststreiffugl i Vest-Europa, og har blitt observert årleg i Noreg etter 2002.[1] Ein handfull av par hekkar kvart år i Tyskland.[2]
Som alle bladsongarar var han tidlegare plassert i songarfamilien Sylviidae, men no ein del av ein nyleg etablert familie Phylloscopidae.[3]
Dette er ein mellomstor medlem i slekta si, og med heilt typisk songarutsjånad: mørk olivengrøn overside og gul til kvit underside. Han har ei lys gul augebrynstripe og eit bleikt vengspegl. Kroppslengda er rundt 10 til 11 centimeter. Dei fire underartane har mindre variasjonar i fjørdrakta.
Songen er ein skarp, skingrande og gjennomtrengande sekvens av 'tji-vi' som kan minne om linerla, men det er variantar mellom underartar.[4]
Austsongarar hekkar i låglandslauvskog eller blandingsskog; han kan hekke opp til 4500 moh.
Eit usikkert estimat på populasjonen er 900 millinonar individ. Populasjonen er rekna som veksande.[5]