Admittans er det inverse av impedans
der
Admittan er ein kompleks storleik og kan uttrykkast
der R er realdelen, og B er talverdien til den imaginære delen.
SI-eininga for admittans er siemens (symbol S). Eininga mho, med symbolet ℧ (ein opp-ned omega Ω), vart tidlegare nytta. Oliver Heaviside gav namn til admittans i 1887.[1]
Admittans vert nytta innan elektromagnetisme, for elektriske krinsar, innan mekaniske system, innan akustikk, og så vidare.
Når impedansar er kopla i parallell vil bruk av admittans, i staden for impedans, som oftast føra til enklare matematiske uttrykk, men alt som kan reknast ut ved å nytta admittans kan òg reknast ut ved å nytta impedans.
I ein elektrisk krins er G=1/R konduktansen, der R er elektrisk motstand og B=1/X er suseptansen, er der X er reaktansen. Når det flyt ein elektrisk straum gjennom ein admittans går noko av energien tapt i konduktansen, ved at han går over til termisk energi. Suseptansen lagrar energi mellombels, denne energien går ikkje tapt og vert ført attende til krinsen.